Det må skjelnes mellom privatbrev og brev som litterær sjanger. Helt fra grekernes og romernes dager har brevformen vært anvendt i litteraturen, dels i prosa og dels på vers. Den har vært brukt til å fremstille livsbetraktninger eller tanker og meninger om tidens hendelser, til moralisering, kritikk, satire, til lyrikk, fortellinger, romaner og så videre.
Romerriket
I romersk litteratur kan nevnes Ciceros og Senecas prosabrev, Horats' Epistolae, Ovids Heroides, Tristia og Epistolae ex Ponto, som er skrevet på vers.
Frankrike
I Frankrikes litteratur har brevformen funnet en rekke dyrkere, blant annet Pascal, Madame de Sévigné, Montesquieu (Lettres persanes), Voltaire, Diderot, Rousseau (La Nouvelle Héloïse) med flere.
Storbritannia
Blant Storbritannias forfattere kan nevnes Jonathan Swift, Alexander Pope, Joseph Addison, Samuel Richardson, Laurence Sterne.
Tyskland
Av tysk litteratur i brevform er Goethes Den unge Werthers lidelser (Die Leiden des jungen Werthers) mest berømt, videre må nevnes Ludwig Börnes Briefe aus Paris og Max Dauthendeys Briefe an Freunde og Mich ruft dein Bild.
Skandinavia
I Danmark hadde blant annet rimbrev og den poetiske epistel en dyrker i Jens Baggesen. I svensk diktning er f.eks. brevformen anvendt i flere av Carl Jonas Love Almqvists beretninger.
I Norge har Camilla Collett i stor utstrekning brukt brevformen i Amtmandens Døttre, Jonas Lie i Familjen paa Gilje. Både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson skrev rimbrev. Prosabrevformen ble brukt av Arne Garborg, Nils Kjær og Alexander Kielland.