Alan Turing var en britisk matematiker og datamaskinpioner. Han er kjent for betydelige praktiske og teoretiske bidrag innen kryptografi, informatikk og kunstig intelligens.
Turing-maskinen
I 1936, mens han studerte ved King's College, Cambridge, utgav han On Computable Numbers, hvor han formulerte teorien for en allmenn datamaskinmodell, kjent som Turing-maskinen. En Turing-maskin behandler et begrenset antall symboler lest fra en papirremse, ut fra et begrenset antall gitte regler og ut fra den tilstanden den befinner seg i. Lesingen av et symbol kan påvirke både maskinens tilstand, og hvilket symbol som deretter skal leses. Remsen kan være uendelig, men antall symboler, antall regler og antall mulige tilstander må være endelig. Modellen utgjør grunnlaget for programmerbare elektroniske datamaskiner.
Krigsinnsats
Under den annen verdenskrig arbeidet Turing med kryptografiske oppgaver for den britiske regjeringen, og stod sentralt i arbeidet med å knekke to tyske kodemaskiner, Enigma og Lorenz SZ 40/42, der maskinell bearbeiding av data spilte en avgjørende rolle. Han oppholdet seg også en periode i Washington DC og bistod Bell Labs med å utvikle avlyttingssikre talesystemer. Turing bidro til å gjøre det mulig for britene å lese 39 000 tyske kodede meldinger i måneden allerede tidlig i 1942, et tall som etter hvert økte til 84 000. For sin krigsinnsats mottok Turing utmerkelsen OBE (Order of the British Empire).
Turing-testen
I 1945 ble han knyttet til National Physical Laboratory i London, hvor han deltok i utviklingen av en datamaskin, Automatic Computing Engine (ACE), som bygde på hans ideer. I 1949 ble han nestleder for datalaboratoriet ved University of Manchester, der han arbeidet med programvare for en annen banebrytende tidlig datamaskin, Ferranti Mark I. I 1950 utgav han Computing Machinery and Intelligence, som la grunnlaget for kunstig intelligens som eget forskningsfelt. Han formulerte her Turing-testen for hvorvidt en maskin kan betraktes som intelligent eller ikke; testen går ut på at en objektiv person inngår i en skriftlig dialog med både en datamaskin og en annen person, og dersom vedkommende ikke er i stand til å skille maskinen fra personen, er maskinen «intelligent». Fra 1951 gikk Turing videre til å arbeide med matematiske modeller for å forklare hvordan gener kan kontrollere utviklingen av anatomiske strukturer i planter og dyr, og leverte blant annet avhandlingen The Chemical Basis of Morphogenesis.
Dømt for homofil praksis
I 1952 ble Turing dømt for homofil praksis. Han mistet med det sin sikkerhetsklarering og dermed muligheten til å jobbe videre med kryptografi og hemmelige tjenester, og måtte gjennomgå hormonbehandling. Turing døde i 1954 av cyanidforgiftning, og dødsfallet ble erklært som selvmord.
Turing-prisen
Siden 1966 har Association for Computing Machinery (ACM) hvert år delt ut Turing-prisen for å hedre Turings minne og hans bidrag til datateknikken. Prisen gis til eksepsjonelle bidrag innen informatikk og databehandling, og ses på som IT-miljøenes Nobelpris.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Informasjon om Alan Turings liv og virke på THE ALAN TURING HOMEPAGE
- Turingåret 2012 sine hjemmesider
- The Alan Turing Digital Archive, database med over 3000 bilder, brev og artikler om og av Turing