alemanner

Alemanner var et forbund av germanske folk som levde i området mellom Rhinen og Donau i den senromerske perioden eller senantikken. De kom var i hyppig konflikt med romerne under de germanske folkevandringene.

Navnet nevnes først av den romerske historikeren Cassius Dio i forbindelse med et felttog i 213 evt. I 269 erobret alemannerne områdene langs østsiden av Rhinen (i dagens Tyskland), som romerne kalte agri decumates, og bosatte seg der. I tiden som fulgte kom det ofte til konflikt mellom romere og alemannere, med alemanniske plyndringstog i Gallia og Nord-Italia, og romerske straffeekspedisjoner over Rhinen. Alemannerne utvidet etter hvert området sitt til å omfatte Alsace og deler av dagens Sveits, noe som ble møtt med flere romerske forsøk på å gjenerobre de tapte områdene

Den kalde vinteren i 406 gikk de alemanniske sveberne over den islagte Rhinen sammen med vandaler og alaner. I perioden som fulgte var de en av gruppene som utfordret romersk styre i Gallia, og i en kort periode opprettet de et kongedømme i Galicia i dagens Spania. Dette riket ble etter hvert en del av det vandalske kongedømmet i Spania. I 497 ble alemannerne i Gallia og ved Rhinen slått av frankerkongen Chlodvig og utgjorde deretter en del av det merovingiske rike.

Navnet alemanner betyr 'alle menn' og brukes i dag på fransk om tyskerne (allemands).