Gresk vase, cirka 480–470 fvt.

Vaser og annen keramikk fra antikken ble ofte pyntet med motiver fra de greske mytene. Det er viktige kilder for å lære om gresk mytologi. Bildet viser en vase med Hermes. Guden har på seg en reisekappe. I hånden holder han en hermesstav, en stav Hermes alltid blir avbildet med. I romersk mytologi blir den kalt merkurstav, etter guden Merkur, som er samme gud som Hermes. Da har staven ofte to slanger som kveiler seg rundt den.

Av /The Met Museum.
Maleriet viser Hermes i midten. Han ser levende og frisk ut, det stråler lys fra ham. Rundt ham er døde mennesker som ser fortvilede ut. De er grå og blå i huden fordi de har dødd. Bak menneskene ser man elva Acheron. Lenger bak kan man skimte fergemannen Kharon.

Maleriet viser Hermes med kappe, stav og vinget hatt. De døde ber ham om å la dem dra tilbake til de levendes verden. Men Hermes' jobb er å ta dem til dødsriket. For å komme seg dit må de døde krysse en elv. De fraktes over elva på Kharons ferge.

Av /Belvedere-palasset i Vienna.

Hermes er en gud i gresk mytologi. Han er gudenes budbringer. Det vil si at han gir beskjeder til og fra gudene. Det er Hermes som viser menneskene veien til dødsriket når de dør.

Hermes beskytter folk som er ute og reiser, kjøpmenn, tyver og gjetere. Blant menneskene var han en av de mest populære gudene.

Hermes er også idrettens beskytter. Han er ofte fremstilt som en ung, sterk og veltrent mann.

Hermes er smart og flink til å snakke for seg. Han gir gode råd og hjelper ofte de greske heltene, som Persevs og Odyssevs. Han er også oppfinnsom og liker å finne på rampestreker.

Han er en av gudene som bor på Olympen, gudenes hjem.

Familien til Hermes

  • Zevs er faren hans.
  • Moren heter Maia. Hun er en nymfe.
  • Han har mange barn med forskjellige mødre.
  • Med Afrodite har han Hermafroditos, som var halvt mann og halvt kvinne.
  • Med en nymfe har han guden Pan.

Beskrivelse

Hermes har ofte på seg hatt og reisekappe. Han har også sko med vinger, som gjør at han kan fly.

Hermes har alltid med seg en spesiell stav. I noen fremstillinger har staven to slanger som kveiler seg rundt den.

I gresk mytologi er ofte gudene og gudinnene knyttet til forskjellige dyr og ting. Sauebukken og skilpadden er knyttet til Hermes. Krokus er den hellige blomsten hans.

Hermes og lyren

Moren til Hermes, Maia, bodde alene i en hule. Her besøkte Zevs henne om natten, uten at noen visste om det. Maia ble gravid, og Hermes ble født i denne hulen.

Da Hermes var baby, sto han opp fra vogga og gikk ut. Der fant han en skilpadde. Han spente tarmene fra en sau over skallet til skilpadden som strenger. Slik fant han opp musikkinstrumentet lyren, som er en liten harpe.

Hermes og Apollon

Omslag, grafisk roman.
Det blir laget både filmer, TV-serier og tegneserier med gresk mytologi som tema. Bildet viser omslaget til den grafiske romanen om Hermes i serien Olympians.
Omslag, grafisk roman.
Av .

En dag fikk Hermes se en flokk med kuer. De tilhørte guden Apollon, men Hermes ville ha dem. Han fikk dem til å gå baklengs inn i hulen sin. Da Apollon kom, så han sporene og trodde kuene hadde gått ut av hulen. Han klarte ikke finne dem.

Solen hadde sett alt sammen, og sladret til Apollon. Hermes måtte innrømme hva han hadde gjort. Da gjorde Apollon og Hermes en byttehandel. Hermes fikk kuene, og Apollon fikk lyren som Hermes hadde laget.

Slik ble Hermes guden både for for tyver og gjetere, og Apollon ble guden for musikk.

Hermes og Dionysos

En gang reddet Hermes vinguden Dionysos. Da Prinsesse Semele var gravid med Dionysos, ble hun drept av et lyn. Hermes tok da Dionysos ut av magen til moren, og sydde ham inn i låret til Zevs. Der lå han til han var stor nok til å bli født.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Stian Torjussen
Førsteamanuensis i KRLE, Universitetet i Innlandet