Koloni er et område som et land tar makten over, men som ligger utenfor selve landet. Statene som tar makten over en koloni kalles kolonimakter. Kolonimaktene tar også makten over menneskene som bor i området fra før.
De som har flyttet fra et land for å bo i en koloni, kalles kolonister.
Kolonier har eksistert nesten like lenge som nasjoner og stater. Når man snakker om kolonialisme, mener man den historiske perioden da europeiske land skaffa seg kolonier i andre verdensdeler.
De greske bystatene i antikken tok kolonier for å drive med handel og få mer jord hvor de kunne dyrke mat.
Romerriket ble større og større av å kolonisere andre folk og områder.
Fra 800-tallet tok vikinger fra Skandinavia kolonier i Irland og Storbritannia. På samme tid begynte islam å spre seg til områder i Midtøsten og Nord-Afrika. Noen deler av Europa ble en del av Det osmanske riket (cirka 1300–1922), som ble styrt av muslimske ledere. Det osmanske riket hadde sentrum i dagens Tyrkia.
På 1500-tallet begynte stater i Europa å legge under seg områder i andre verdensdeler.
Kolonimaktene ville ha tak i jordområder og verdifulle ting som fantes i koloniene. Det kunne for eksempel være handelsvarer som krydder, gull, sølv og diamanter. Men også mennesker som de brukte eller solgte som slaver. Koloniene var også viktige militært for å forsvare de store rikene mot andre kolonimakter.
