eng

Norsk

Substantiv

eng m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

gressmark (til slått)
- Bekken går i engen,
  bekken godt seg morer nok.
  Springer over rot og stokk,
  og over høye stener.
  – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

Etymologi

Fra norrønt eng.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei eng	enga	enger	engene	(bokmål/nynorsk)
en eng	engen	enger	engene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

blomstereng

Synonymer

mark
åker

Oversettelser

gressmark

engelsk: meadow en(en)
fransk: pré fr(fr)
polsk: łąka pl(pl)

russisk: луг ru(ru)
spansk: prado es(es)
tysk: Wiese de(de)

Adjektiv

eng (bokmål/riksmål)

snever

Bruksnoter

Spesielt brukt i komparativ (engere)

Etymologi

Fra tysk.

Grammatikk

Ubestemt				Bestemt
Samsvarsbøying (regelrett)
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
eng	eng	engt	enge	enge	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
eng	engere	engest	(bokmål/riksmål)
eng	engare	engast	(nynorsk)

Tysk

Adjektiv

eng (komparativ enger, superlativ am engsten)

trang, smal

Usbekisk

Adverb

eng

mest

Uttale

IPA: [eŋ]

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=eng&oldid=1187460»