Hopp til innhold

Amman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amman

Flagg

LandJordans flagg Jordan
Oppkalt etterAmmon
Postnummer11110–17198
Areal1 680 kvadratkilometer
Befolkning4 007 526 (2015)
Bef.tetthet2 385,43 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.776 meter
Nettsidewww.ammancity.gov.jo
Kart
Amman
31°57′00″N 35°56′00″Ø

Amman er hovedstaden i Jordan og landets største by med over 30 % av landets befolkning. Fra den ble erklært som hovedstad i 1921 har byen gjennomgått en hurtig og voldsom vekst fra noen få tusen til flere millioner innbyggere.[1]

Byen har om lag 2 125 400 innbyggere og byen er Jordans økonomiske, industrielle og administrative sentrum.

Her ligger blant annet utdanningsinstitusjonen Jordan Media Institute.

Byen ligger 700 til 800 meter overhavet på det platået som danner det nordvestlige Jordan. Byen ligger i kuppert terreng med bratte skrenter sentralt i byen. Klimaet er preget av relativt fuktig vær november til april og relatively tørt vær resten av året. Høst og vår regnes som korte årstider med mest behagelig vær. Sommeren ligger temperaturen på 28 til 32 ⁰C i gjennomsnitt med lav luftfuktighet. I desember og januar kan det forekomme frost om natten og enkelte ganger snøfall.[2][3]

Byen ligger der den ammonittiske byen Rabbat Ammon lå i oldtiden.[2] Den ble omdøpt til Filadelfia av Ptolemaios II av Egypt. Senere, under ghassanidenes styre, fikk byen navnet Amman.

Stedet var ubebodd fra rundt 1500 til 1878 da fordrevne tsjerkessere begynte å slå seg ned der. Stedet hørte da til Det osmanske riket.[4] På slutten av 1800-tallet, under det osmanske rikets siste fase, ankom flere fordrevne og flyktninger fra Nord-Kaukasus til Transjordan der de etablerte Amman og andre bosetninger som senere ble landets hovedbyer. Muslimene fra Nord-Kaukasus ble kalt muhajir (tyrkisk: muhacirler). Amman oppsto fra en flyktningeleir for tsjerkessere. Zarqa ble etablert av tjsetsjenske flyktninger.[5] I 1902 fikk Amman direkte jernbaneforbindelse med Damaskus, Hejaz-jernbanen, noe som tilskyndet den økonomiske utviklingen av byen.[5]

Ved begynnelsen av 1900-tallet besto Amman bare av noen få bosetninger med noen hundre familiere og et par tusen innbyggere. I 1918 hadde byen omkring 5000 innbyggere. Byen har siden gjennomgått en hurtig vekst, på 1950-tallet var veksten 10 % årlig og 5 % på 1970-tallet. I 1921 erklærte Abdullah stedet som Transjordans hovedstad.[2][1] I 1928 ble Amman anerkjent som landets hovedstad og da landet ble et uavhengig kongedømme i 1948 var byen den største i landet.[6]

I 1940 hadde byen omkring 40.000 innbyggere. Etter etableringen av staten Israel i 1948 fikk Amman en rask tilstrømming av palestinske flyktninger. I 1961 var folketallet 215.000.[1] Etter seksdagerskrigen i 1967 kom en ny bølge palestinere og andre flyktninger, og byen vokste fra 330.000 til 500.000 innbyggere. På 1970-tallet vokste byen blant annet på grunn av tilflytting fra landsbygda og nomader som ble bofaste. I 1979 var befolkningen på 778.000 innbyggere tilsvarende 30 % landets befolkning. I 1994 var folketallet 1,3 millioner.[2] Senere har byen mottatt flyktninger fra Syria og Irak (etter den andre gulfkrigen). I 2009 ble det anslått at 1,4 millioner irakere bodde i byen.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Alnsour, Jamal Ahmad (1. februar 2016). «Managing urban growth in the city of Amman, Jordan». Cities. 50: 93–99. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2015.08.011. Besøkt 5. februar 2025. 
  2. ^ a b c d Potter, R. B., Darmame, K., Barham, N., Nortcliff, S., & Mannion, A. M. (2007). An introduction to the urban geography of Amman, Jordan. Reading Geographical Papers, 182, 1-29.
  3. ^ Meaton, Julia; Alnsour, Jamal (1. juni 2012). «Spatial and Environmental Planning Challenges in Amman, Jordan». Planning Practice & Research. 3. 27: 367–386. ISSN 0269-7459. doi:10.1080/02697459.2012.673321. Besøkt 5. februar 2025. 
  4. ^ Richmond, Walter (2013). The Circassian Genocide. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-6067-0. 
  5. ^ a b Hamed-Troyansky, Vladimir (2017). «Circassian Refugees and the Making of Amman, 1878–1914». International Journal of Middle East Studies. 4. 49: 605–623. ISSN 0020-7438. Besøkt 10. februar 2025. 
  6. ^ Abu-Dayyeh, Nabil (1. mars 2006). «Prospects for historic neighborhoods in atypical Islamic cities: the view from Amman, Jordan». Habitat International. 1. 30: 46–60. ISSN 0197-3975. doi:10.1016/j.habitatint.2004.06.003. Besøkt 5. februar 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]