Hopp til innhold

klemme

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

klemme m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. holdt fast eller trykket fra én eller flere sider
  2. innretning til å klemme noe fast eller sammen med

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

[rediger]

IPA: [kle`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klemme klemma klemmer klemmene (bokmål/nynorsk)
klemme klemmen klemmer klemmene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

trykket eller holdt fast fra én eller flere sider


Verb

[rediger]

klemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette noe(n) fast mellom noe (annet)
    Jeg klemte tommer'n min.
  2. presse med flere fingre på noe
    Du må klemme hardt for å få ut de siste restene ut av en tannkremtube.
  3. omfavne, putte armene rundt (som i kjærtegn)

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

[rediger]

IPA: [kle`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å klemme klemmer klemte har klemt klem klemmende klemmes (bokmål/riksmål)
å klemme klemmer klemde, klemte har klemt klem, klemme klemmande klemmast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]
Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=klemme&oldid=1175412»