Bank of England

Bankens historie de siste tre århundrene speiler britisk økonomisk historie. Banken ble startet i en tid da de britiske statsfinansene var svake, selv om næringslivet blomstret. Sentralbanken ble opprettet for å mobilisere nasjonens ressurser. I løpet av noen få uker i 1694, ble det reist et lån på 1,2 millioner pund. Kreditorene ble inkorporert som "Governor and Company of the Bank of England". 27. juli 1694 ble et kongelig frihetsbrev signert og banken opprettet. Bankens første direktør – såkalt Governor of the Bank of England – var Sir John Houblon.

Bankens tidlige historie var dominert av regjeringens behov for stabile finanser, og utstedelse av nye penger, men banken tok også imot innskudd. Til gjengjeld mottok innskyterne en bankseddel, som bevis på innskuddet.

På denne tiden hadde private banker anledning til å skrive ut sine egne sedler, som sirkulerte mer eller mindre fritt som betalingsmiddel. På grunn av bankens tilknytning til regjeringen, og dens posisjon i hjertet av Londons finansdistrikt, City, ble sedlene mye brukt. Bank of England fikk enerett på utstedelse av sedler først i 1844.

Utstrakt krigføring, særlig napoleonskrigene på slutten av 1700-tallet, skapte et stort press på britiske statsfinanser, og statsgjelden økte fra 12 millioner pund i 1700 til 850 millioner pund på slutten av århundret.

Den store statsgjelden førte til at bankens gullreserver ble redusert, og i 1797 sluttet banken å veksle inn sine sedler i gull, noe som også førte til en periode med høyere inflasjon. Reellt sett forlot Storbritannia i denne perioden av gullstandarden, som ikke ble innført igjen før 1821. I denne perioden begynte banken å utstede 1- og 2-pundsedler for første gang.

Loven av 1844, som ga Bank of England enerett til å utstede sedler i England og Wales, begrenset bankens mulighet til å drive virksomhet som forretningsbank, som den tidligere hadde gjort. Som en konsekvens av det, begynte banken å utvikle seg som sentralbank: forvalteren av gullreserven og etter hvert långiver i siste instans (lender of last resort). Bank of England ble bankenes bank.

Når en krise truet, ville banken mobilisere sine egne reserver for å sikre likviditet i banksystemet. Samtidig begynte banken å bestemme rentenivå for bankene i London.

Med første verdenskrig, ble gullstandarden igjen suspendert. Forsøk på å gjeninnføre gullstandarden etter krigen, viste seg nytteløst og etter en periode med høy inflasjon, forlot Bank of England gullstandarden permanent i 1931.

Selv om banken gjennom hele sin historie ble sett på som en offentlig institusjon, som handlet i nasjonens interesse, har den vært privat eid gjennom det meste av sin levetid. Banken ble nasjonalisert i 1946. I 1997 overførte den britiske regjeringen ansvar for britisk pengepolitikk til sentralbanken, mens bankens regulatoriske myndighet ble overført til et selvstendig finanstilsyn.

• Økonomi og næringsliv i Storbritannia