Carl Philipp Emanuel Bach var en tysk komponist og sønn av Johann Sebastian Bach. Som ung var han elev av faren i komposisjon og klaverspill. Fra 1740 til 1767 var han kammercembalist hos Fredrik 2 (den store) av Preussen. I 1768 tok han over stillingen som kirkemusikkdirektør i Hamburg etter Georg Philipp Telemann.
Carl Philipp Emanuel ble mer berømt og fikk langt større betydning for sin samtid og nærmeste ettertid enn faren hadde hatt, særlig ved sin dristige bruk av dynamikk og tematiske kontraster. Instrumentalmusikken utgjør den musikkhistorisk viktigste delen av produksjonen hans, og omfatter en lang rekke symfonier, konserter, kammermusikkverk og sonater og andre stykker for klaver. Vokalmusikken omfatter blant annet pasjoner, oratorier og kantater, og er jevnt over mer tradisjonsbundet. Musikken tilhører perioden mellom barokken og klassisismen, og er gjerne omtalt som å være i galant stil eller empfindsamer stil.
Carl Philipp Emanuel var en ypperlig cembalist, og hans lærebok Versuch über die wahre Art das Clavier zu spielen (1752–1762) ble grunnleggende for klaverteknikken til langt ut på 1800-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.