Fluberg kirke

Fluberg kirke ligger ved den nordre enden av Randsfjorden. Kirkestedet er gammelt. «Flughubærgs sokn j lande» er første gang nevnt i et diplom fra 1330. Den tidligere kirken var en stavkirke.

Etter reformasjonen ble Fluberg hovedkirke i området. I siste halvdel av 1600-tallet var stavkirken i dårlig forfatning og sto dessuten på et svært fuktig sted. Den var også for liten for den voksende befolkningen i området.

Den nye kirken ble anlagt på en annen tomt. Kontrakten ble underskrevet av tømmermann Oluf Mogensten i 1700. Korskirken ble innviet i 1703 og fikk navnet Vår Frelsers kirke. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Foran vestenden av skipet er det et tårn, og på nordsiden av koret er det et sakristi.

I en beskrivelse fra 1701 heter det at veggene hadde «19. omkværf udj höiden under Gaflerne». I kirkerommet ble tømmerstokkene flattelgjet. Gavlene er av bindingsverk og var bordkledd. Utvendig sto tømmerveggene opprinnelig bare.

Hovedinngangen er i vestenden av skipet, men kirken kan også ha blitt bygd med dører i enden av korsarmene. Ifølge beskrivelsen fra 1701 var det «gjort 5 nye dobbelt Döre» til kirken. I veggene har det vært vindusåpninger med blyglassruter. I 1703 ble det betalt «For 25 Store fuldkomne nye Vinduer udj Kircken». Samme år ble det betalt «for 200 vindue Stenger», jernstenger som beskyttet blyglassvinduene utvendig.

Som fundament fikk kirken en grunnmur av stein som ble hvittet utvendig. Gulvet i kirkerommet var av planker festet til gulvbjelker. Det ble anlagt et gravkammer under korgulvet. På en av kistene står årstallet 1724. Kirkerommet fikk en himling av bord som var festet til loftsbjelkene. I beskrivelsen fra 1701 heter det at det var lagt «lofft over ald Kircken».

Saltakene over korsarmene ble understøttet av sperrebind. Til sperrene var det festet bord og spon, og langs mønene ble det lagt mønekammer.

Også vesttårnet har vegger av laftet tømmer. I beskrivelsen fra 1701 heter det at kirken hadde «een höy Tornefoed eller waabenhuus». Utenpå kan tårnet å ha vært bordkledd. I øverste etasje var det klokkestue med lydluker. I 1711 hadde tårnet tre klokker. Vesttårnet har spiss hette med slakt skjørt. Det er understøttet av sperrer og midtmast. Hetten har sannsynligvis vært tekket med bord og spon som ble tjæret. Til hetten var det festet et spir. I beskrivelsen fra 1701 inngår både «Flöystangen», «Knappen og Flöyen». Den øverste delen av spiret var kledd med plater av blikk. Nå har spiret kule, utsmidde ornamenter og vindfløy.

Kirkerommet har bevart mange av sine opprinnelige trekk. Den hevete himlingen gir likevel en markant forskjell, og mye av inventaret er fra nyere tid. Dagens vinduer gir dessuten langt mer lys enn de opprinnelige blyglassvinduene.

Det opprinnelige alteret var trolig en enkel trekonstruksjon. På framsiden av alteret hang det et alterklede, og på alterplaten har det ligget en duk. I 1709 ble det gitt «1 röed Klædis altar klæde» til kirken. I en inventaroversikt fra 1715 var det «1 Nye Drejels altardug» og «1 gl. lærits dito». Foran alteret henger det nå et klede av fløyel som ble gitt til kirken i 1758. På alteret har det stått en altertavle som nå er i Landåsbygda kapell. Tavlen har to malte felt og rikt dekorerte vinger og toppstykke. Motivet på det nedre feltet er uvisst, men det øvre viser Kristus som stiger opp av graven.

Altersølvet ble i hovedsak overført fra den tidligere kirken. I en inventaroversikt fra 1686 besto det av «1 Sölf Kalch oc Disk forgylt», «2de Middelmaadige store Messing lyssestager til wox lys» og «1 Höy Messing lyssestage med 2 piber til Talgelys». Disse stakene er fremdeles i kirken. Det er også en oblateske i sølv med årstallet 1739 og en alterkalk fra 1767.

I koret har det stått en egen stol som superintendenten og prosten kunne bruke når de visiterte kirken. Det har dessuten vært en plass for klokkeren. På et av galleriene i skipet står en stor stol av uviss alder, som kalles «klokkerstolen», og som tidligere kan ha stått i koret. På veggene i koret ble det rundt 1750 hengt opp portretter av kongerekken, fra Christian 1. til Frederik 4.

Mellom koret og skipet var det et korskille. I regnskapet fra 1703 inngår også «avdelingen imellem Kircken oc Choret som iligemaade er af anseelig billedhugger Værck». Arbeidet ble utført av bilthugger Lars Jørgensen Borg fra Christiania. Korskillet består av en bjelke på tvers av koret, med en åpning flankert av to dekorerte søyler og vegger med lave brystninger og dreide spiler. Over åpningen er monogrammet til Frederik 4. (1699–1730) og årstallet 1704.

Prekestolen i den tidligere kirken var for dårlig til å flyttes over i den nye. Også den nye prekestolen ble laget av Lars Jørgensen Borg. Stolen er mangekantet med rik akantusskurd på sidene. Over stolen er det festet en rikt dekorert lydhimmel. Plasseringen i den nordre enden av korskillet synes å ha sammenheng med sakristiet, som også ligger på nordsiden av koret. Den tidligere døromrammingen til oppgangen er plassert ved inngangen til sakristiet.

Den opprinnelige døpefonten kan ha fulgt med fra den tidligere kirken. Det er uvisst hvor den var plassert, men det kan ha vært i den vestre enden av skipet. I 1715 var det «1 lidet Mæssing bæcken i Fundten». I kirken er det en døpefont båret av en engel og himling over døpefonten, malt i 1721. Dåpsfatet av sølv er fra 1757. En døpekanne av tinn er fra rundt 1700.

Sakristiet hadde også laftete vegger, med dør og vinduer. I 1703 ble det betalt for ”3de Smaa Vinduer udj Sacristiet”. Sakristiet hadde spontekket saltak med møne i nord-sør-retning. Mellom vestveggen i sakristiet og den nordre korsarmen var det en smal åpning der det må ha samlet seg mye snø. Alt i 1714 var «Wæggen Imellem Sacristiet og dend Nordre Wing» skadet av råte.

I skipet og i korsarmene var det benker på hver side av midtgangene. Trolig var de av vanlig type, med dører og fint utformede vanger. Det er usikkert når det ble satt opp gallerier i korsarmene.

Prestens messeklær var nok nyinnkjøpt til kirken. I 1715 var det «1 Nye mörck röed føyels Mæssehagel [...] med Guld oc Sölf, oc Cricifix bag paa» og «1 Nye læritz Mæs- sesærck». I kirken er det en rød messehagel av fløyel med den korsfestede Jesus på baksiden, som ble gitt til kirken i 1758.

Skipsmodellen som henger foran koråpningen, var en gave til kirken i 1707. I 1723 ble kirken solgt til Bernt Anker og fire bønder i sognet. I 1749 ble gulvet i kirken reparert. I 1754 betalte eierne en glassmester «for arbejdt paa det Wæstre og Nordre glas i Hoved Kiercken». Da taket ble reparert i 1763, ble det trolig også tekket med teglstein. I 1778 ble vinduene i hovedkirken reparert, og året etter ble tårnet reparert. I 1796 ble det betalt for arbeid på «Orgel Værcket i Flubergs Kirke», som kan ha vært plassert på et galleri i den vestre enden av skipet.

I 1806 var Fluberg kirke «i god og ypperlig Stand». I 1808 ble vinduene i kirken reparert. Til utbedringene hører også to klokker med årstallet 1822.

I begynnelsen av 1860-årene ble kirken ombygd. For å kunne heve himlingen i kirkerommet var det nødvendig å forhøye tømmerveggene og fornye takkonstruksjonen. I kirkerommet ble vinduene gjort større, og det ble satt opp nye gallerier i korsarmene mot nord, sør og vest. De bordkledde buene mellom korsmidten og korsarmene er fra samme tid. Benkene i skipet ble dessuten skiftet ut. Det dekorerte korskillet ble tatt ned og gitt til Norsk Folkemuseum.

I 1923 fikk kirken en stor testamentarisk gave som gjorde det mulig å restaurere interiøret. I denne sammenheng ble altertavlen, prekestolen og døpefonten satt i stand. Samtidig ble korskillet hentet tilbake fra Norsk Folkemuseum og satt opp igjen. Til restaureringsarbeidet hørte også nye benkevanger, brystninger langs veggene i kirkerommet og et nytt orgelprospekt, som sto ferdig i 1925. Det kan ha vært på denne tida at også tårnhetten ble kledd med plater. I 1956 avsluttet man en ombygging av sakristiet. I 1966–1967 ble den første altertavlen fra Fluberg kirke gitt til Landåsbygda kapell. I 1979 innviet menigheten et nytt orgel, og i 1984 ble det lagt ny spon på tårnhetten. I 2003 ble deler av inventaret igjen satt i stand. Fluberg kirke fungerer som en vanlig sognekirke.

• kirke
• Fluberg
• Hamar bispedømme