Grieghallen

Med en funksjonell tilnærming og moderne materialbruk er Grieghallen et uttrykk for en nordisk modernisme i tradisjonen etter Bauhaus via danske arkitekter som Arne Jacobsen, en av Knud Munks lærere. Bygget er i betong og formet som et flygel. Ytterveggene hviler på utvendige slanke betongsøyler. Fasadene er av tonet glass og cortenstål, mens den vifteformede overbygningen er i rå betong.

Salene er utstyrt med moderne teknologi. Griegsalen med over 1600 sitteplasser er uten galleri eller losjer. Sceneflaten på om lag 900 kvadratmeter kan utvides ved at gulvet i orkestergraven heves. Peer Gynt-salen er utstyrt med et bevegelig amfi som gjør at salen kan omgjøres til konsertsal. Belysningen i de to store foajeene skjer ved mer enn tusen hengende lyspunkter.

Edvard Grieg ivret i sin tid for et konserthus på Engen hvor Den Nationale Scene senere fikk sin teaterbygning. Da Musikkselskapet Harmoniens Orkester ble profesjonalisert i tiden rundt første verdenskrig, kom ideen om et konserthus igjen på bordet. Styret i Musikkselskapet ba i 1917 Bergen kommune om å sette av en tomt.

I 1934 tok Musikkselskapet initiativet til en komité som skulle arbeide med saken, og man bestemte seg for den kommunale tomten hvor Grieghallen kom til å bli bygget. Komiteens leder, skipsrederen og mesenen Haakon Wallem, ga også en stor pengegave til prosjektet. Kommunen vedtok å frigi tomten i 1941, frem mot Griegs 100-årsjubileum i 1943. Etter krigen ble vedtakene under okkupasjonen kjent ugyldige, men i 1947 ble tomten overdratt til komiteen.

Samtidig ble planene om festspill luftet, og de første festspillene i 1953 tilførte prosjektet ny energi. Konsertpaleet ble ansett som en utilfredsstillende hovedarena. Arkitekten Fredrik Konow Lund fikk i oppgave å utarbeide en plan, og i 1961 presenterte han en modell av bygningen. Andre tomter ble stadig foreslått, og arkitekten Erling Viksjø leverte en plantegning med en annen plassering av bygningen.

En arkitektkonkurranse ble arrangert med frist 1. februar 1965. Den ble vunnet av den unge danske arkitekten Knud Munk. Byggingen av kontorfløyen startet i mai 1967, og denne ble tatt i bruk i 1971. Under festspillene i 1978 innviet man Grieghallen som konserthus og hjemmearena for Bergen Filharmoniske Orkester.

I 1990-årene kom en utvidelse. Et moderne kongressenter og Peer Gynt-salen ble tilføyd, med innvielse 15. mars 1996. I 2006 åpnet et stort anlegg for konferanser under Edvard Griegs plass, innbefattet salen Dovregubbens hall med om lag 1500 sitteplasser og et stort parkeringsanlegg.

I 1993 fikk plassen offisielt navnet Edvard Griegs plass. Den ble rustet opp fra 2007, og Paviljongen med kafé stod ferdig i 2008. Plassen benyttes også til utendørskonserter. Strøket skal videreutvikles gjennom prosjektet Griegkvartalet.

• opera
• ballett
• teater
• Festspillene i Bergen