Jelsa kirke er en kirke i Suldal kommune i Rogaland. Kirken hører til Jelsa sokn i Stavanger bispedømme og forvaltes av Suldal kyrkjelege fellesråd. Jelsa kyrkje ble innviet i 1647 og har rundt 150 sitteplasser. Kirken har vernestatus som listeført kirke.
Kirken er en del av det lille tettstedet Jelsa, ved Jelsavågen i den indre delen av Boknafjorden. Fra folkevandringstiden er det bevart spor etter gårdssamfunn på Jelsa. Også kirkestedet er gammelt. «Jalsa» kirke er første gang nevnt i de skriftlige kildene rundt 1280. Det ser ut til at den tidligere kirken var en stavkirke som har stått på samme sted som den eksisterende. Nå står kirken noe opp fra strandkanten og er omgitt av en kirkegård.
Opprinnelig var Jelsa kirke bygd som en enkel langkirke, med rektangulært skip og et noe smalere kor. Kirken er orientert på vanlig måte. Vest for skipet er det et klokketårn med separat våpenhus. Øst for koret er det senere bygd et sakristi.
Byggeprosessen tok lang tid. De eldste bevarte regnskapene er fra 1630-årene, men kirken ble innviet først i 1647. I 1650-årene ble det stadig bokført utgifter til arbeid på den.
Veggene er av laftet tømmer, mens gavlene er av bindingsverk. I vestgavlen i skipet er det trolig brukt veggplanker fra den tidligere stavkirken. De flathogde tømmerveggene i kirkerommet har alltid stått bare, og kan tidlig ha vært dekorert med malte ranker. Utvendig har tømmeret vært bordkledd.
Hovedinngangen er i den vestre enden av skipet. I vindusåpningene i veggene på sørsiden var det opprinnelig satt inn blyglassvinduer.
Kirken har en lav grunnmur av tørrmurt bruddstein. I kirkerommet er bordgulvet festet til gulvbjelker. Under gulvet er det et kryperom, men det er usikkert om det har blitt foretatt begravelser der.
Både skipet og koret har takbjelker som holder tømmerveggene sammen. Himlingen i skipet er festet til takkonstruksjonen. Den har flat overside og skrånende sider. Himlingen er dekorert med stjerner og himmellegemer. I koret er det en tilsvarende himling, dekorert med malte ranker og apostelfigurer.
Takkonstruksjonen består av sperrebind, med sperrer og saksesperrer. Opprinnelig var taket tekket med tjærebredde bord, men alt i 1690-årene fikk kirken takstein. På østgavlen i skipet og koret er det spir med utsmidde ornamenter, kule og vindfløy som kan stamme fra samme tid.
Når man i dag kommer inn i kirken, blir man slått av det lyse og åpne interiøret. På mange måter kan det minne om slik det var opprinnelig, selv om blyglassvinduene ga en langt mer dempet belysning. De bevarte delene av det tidligste inventaret og de rikt dekorerte himlingene i skipet og koret bidrar til opplevelsen.
Det opprinnelige alteret var trolig en enkel trekonstruksjon. På alteret lå det en alterduk, og til framsiden var det festet et alterklede, slik det beskrives i en inventaroversikt fra 1664–1666.
På alteret står en del av et epitafium som også stammer fra den tidligere kirken. Det ble laget i 1617. Den bevarte delen er dekorert med et maleri der Jesus blir båret til graven.
På alteret er to lysestaker av messing merket med årstallet 1610, trolig også fra den tidligere kirken. Videre er det en oblateske fra 1688, laget av en gullsmed i Stavanger. I inventaroversikten fra 1664–1666 inngår både kalk og disk som var innvendig forgylt, og en vinflaske av tinn.
For altertjenesten hadde presten messeskjorte og messehagel og en «aff Blomett flöyell», som det står i oversikten fra 1664–1666. Messehagelen kan være den som er bevart.
Fra Jelsa kirke stammer dessuten et middelaldersk krusifiks fra Limoges fra 1200-tallet, som nå er i Nationalmuseet i København.
På korets nordvegg henger et malt epitafium over Peder Hörlich, som var prest i Jelsa i perioden 1599–1621, og et som er bekostet av presten Marcus Pederssøn etter at datteren døde i 1622. Epitafiene har tidligere vært tillagt maleren Gottfried Hendtzschel, men nyere forskning har stilt seg tvilende til dette.
Mellom koret og skipet er det en enkelt koråpning. Over den henger det nå et utskåret monogram for kong Fredrik 4. Det skal være skåret i 1704 og kan ha vært en del av et tidligere korskille. Ellers vet vi ingenting om korskillet i denne kirken.
Prekestolen, som har oppgang fra koret, står sannsynligvis på sin opprinnelige plass. Også den kommer fra den tidligere kirken, og ble laget i 1623–1625. Den ble dekorert av Gottfried Hendtzschel i 1630-årene.
I skipet kan det helt fra begynnelsen ha vært benker med fint dekorerte vanger og dører. Noen av de opprinnelige vangene er fremdeles bevart. En av de mest staselige benkene tilhørte superintendenten i Stavanger.
Kirken har hatt én eller flere lysekroner. Den eldste henger nå i koret. Den ble gitt som gave til Jelsa kirke omkring 1620, og hang først i den tidligere kirkebygningen. Kronen er av messing og blir holdt oppe av en utsmidd hånd festet til himlingen.
Døpefonten kan ha stått i den vestre enden av skipet. I inventaroversikten fra 1664–1666 inngår også «1 bechen i Funten aff tiin». Trolig er dette det samme døpefatet av tinn som fremdeles er i kirken.
Vest for skipet var det alt opprinnelig et tårn. Veggene var sannsynligvis av bindingsverk, med utvendig kledning av bord. Øverst var det klokkestue og en slak hette. I inventaroversikten fra 1664–1666 inngår det to klokker som trolig hang i tårnet. I klokkestua er det en klokke fra katolsk tid som trolig stammer fra den tidligere kirken.
Jelsa kirke ble i 1723 solgt til en privatperson i forbindelse med det store kirkesalget. I 1751 kjøpte Marcille Riiberg både Jelsa kirke og Sand kirke, som skulle gi et økonomisk grunnlag for Den Riiberske Stiftelse. Stiftelsen hadde som formål å opprette en fast skole for barn på Jelsa. Skolen ble bygd i 1773. Den står et par hundre meter sør for kirken.
I 1802 meldte sognepresten at kirken trengte en hovedreparasjon. I 1850-årene gjennomgikk den en ny omfattende ombygging. I forbindelse med arbeidet ble det satt opp gallerier på hver side av skipet, mens galleriet i vestenden kan ha vært der tidligere. Samtidig ble det innredet et sakristi ved østenden av koret. På himlingen over sakristiet ble det laget et galleri. Etter alt å dømme var det på denne tida det kom en lav skranke på hver side av midtgangen i stedet for det opprinnelige korskillet. Både veggene og himlingen i kirkerommet ble samtidig malt hvite. Kanskje var det også da døpefonten ble flyttet opp i koret og de eksisterende vinduene med småruter satt inn. Utvendig fikk hele kirken kledning av liggende panel.
I 1871 ble det tidligere tårnet revet og erstattet med den åttekantede takrytteren som står i dag. Underbygget har vegger av bindingsverk og er understøttet av stolper ned i kirkerommet. Et skjørt utgjør overgangen til den spisse hetten, som er understøttet av midtmast og sperrer. Utvendig er hetten kledd med skiferstein. Til hetten er det festet et spir med utsmidde ornamenter, værhane og kors. Samtidig som takrytteren ble reist, ser det ut til at det kom staffpanel på himlingen inne i kirkerommet. Også benkene ble ombygd, og deler av vangene og dørene satt på loftet. Noen av de kasserte delene ble brukt som støtter under de nye benkene.
Jelsa kirke ble satt i stand i 1950-årene etter planer av arkitekt Waldemar Hansteen. Viktige i dette arbeidet var dessuten malerikonservatorene Finn Krafft og Ola Seter. Hvitmalingen ble fjernet fra veggene, og de opprinnelige himlingene i skipet og koret ble restaurert. Samtidig hentet man benkevangene i skipet og de dekorerte dørene ned fra loftet og satte dem på plass. Monogrammet til Fredrik 4. kom også på plass over koråpningen. Utvendig ble deler av den opprinnelige kledningen restaurert. Orgelet i den vestre enden av skipet sto ferdig i 1988.
I 1997 ble kirken forsøkt påtent, men brannen sloknet av seg selv uten å gjøre skade.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.