Johann Strauss (den yngre)

Strauss tilhørte en østerriksk musikerslekt, der faren, Johann Strauss den eldre, var kapellmester og komponist. Johann den yngre hadde to brødre, Joseph (1827–1870) og Eduard (1835–1916), foruten Eduards sønn, Johann (1866–1939). Alle komponerte og skrev musikk.

Strauss studerte kontrapunkt og harmonilære med Joachim Hoffmann (1784–1856). Harmonilære studerte han også med Joseph Dreschler (1782–1852). Strauss begynte å studere fiolin i hemmelighet hos en av medlemmene i farens orkester. Midt på 1840-tallet fortsatte han fiolinstudiene med Anton Kollmann, som var ansatt ved Wiener Staatsoper.

Etter et års tid følte han seg god nok til å konkurrere med faren og klarte å etablere sitt eget underholdnings- og danseorkester. Et par år senere gjorde han sin første utenlandsturné, til Ungarn og Romania. Etter farens død i 1849 overtok Strauss farens kapell, og i 1853 ble han leder for hoffball-musikken i Wien. Strauss komponerte fremfor alt lett musikk, valser og operetter i tillegg til å turnere flittig. Ikke minst ble friluftskonsertene i Volksgarten berømte. En turne til Russland i 1853 ble en så stor suksess at den resulterte i årlige turneer til Russland flere år på rad.

Fra begynnelsen av 1860-tallet egnet Strauss mer og mer av sin tid til komposisjon. Dette resulterte i flere av de storslagne mesterverkene innen wienervalsen: Accelerationen (1860), Morgenblätter (1864) og An der schönen blauen Donau (1867). I 1871 kom den første operetten, Indigo, som riktig nok ikke ble en suksess i Wien. Derimot ble den en stor suksess i Paris i 1875. En storslått dirigent-turné med egne verk i USA avbrøt operetteplanene, men USA-turneen ble en enorm suksess. Tilbake i Wien kom Die Fledermaus (Flaggermusen) i 1874, en operette som etter kort tid ble spilt over hele Europa. Med denne operetten var Strauss' status som operettekomponist etablert, og operetten Der lustige Krieg fra 1881 ble fremført ikke minst 300 ganger i løpet av fire år i Wien. Sammen med Der Zigeunerbaron (1885) og Die Fledermaus ble disse operettene spilt også på de store operaene.

Ved sitt 50-årsjubileum som utøvende kunstner i 1894 ble Strauss gjenstand for en enorm hyllest over hele verden. Han opplevde å bli omgangsvenn med Johannes Brahms, og både Richard Wagner og Hans von Bülow uttalte seg rosende om Strauss' kunst.

Johann Strauss den yngre komponerte 479 verk med opusnummer, i tillegg til ytterligere et 20-tall komposisjoner uten opustall, hvorav 150 er valser.

• Annen-Polka, polka, 1852
• Napoleon-Marsch, marsj, 1854
• Tritsch-Tratsch-Polka, polka schnell, 1858
• Accelerationen, vals, 1860
• Perpetuum mobile, polka, 1861
• Morgenblätter, vals, 1864
• An der schönen blauen Donau, vals, 1867
• Künstnerleben, vals, 1867
• Geschichten aus dem Wienerwald, vals, 1868
• Wein, Weib und Gesang, vals, 1869
• Tausend und Eine Nacht, vals, 1871
• Wiener Blut, vals, 1873
• Auf der Jagd, polka, 1875
• Rosen aus dem Süden, vals, 1880
• Frühlingsstimmen, vals, 1883
• Kaiser-Walz, vals, 1888

• Indigo und die 40 Räuber, 1871
• Karneval in Rom, 1873
• Die Fledermaus, 1874
• Cagliostro in Wien, 1875
• Prinz Methusalem, 1877
• Blindekuh, 1878
• Das Spitzentuch der Königin, 1880
• Der lustige Krieg, 1881
• Eine Nacht in Venedig, 1883
• Der Zigeunerbaron, 1885
• Simplicius,1887
• Fürstin Ninetta, 1893
• Jabula, 1894
• Waldmeister, 1895
• Die Göttin der Vernunft, 1897
• Wiener Blut, fullført av Adolf Müller, 1898

• Ritter Pásmán, 1892