Kuwait

Kuwait er et ørkenland. Landet er en av verdens minste fastlandsstater og blant verdens tørreste, med lite nedbør og få ferskvannsreserver. Det subtropiske ørkenklimaet gir hete somrer og kjølige vintrer – med sommertemperaturer ofte opptil 50 °C, mot ned til 0 °C om vinteren.

Kuwait ligger strategisk til innerst i Persiabukta, og omfatter også ni øyer, hvorav én – Faylakah – har fast bosetting. Fastlandet består av en bølgende sandslette, med lave åser i vest. Vegetasjonen er begrenset til kortvarig oppblomstring av ettårige planter etter regnfall. Kuwait har knapt dyrkbar jord.

De naturgitte forutsetningene gjør artsmangfoldet i plante- og dyrelivet begrenset. Blant pattedyrene finnes særlig gnagere og reptiler, samt gaseller, rev og civet. Mer enn 360 fuglearter er registrert, 35 av dem hekker i landet. De vel 200 fiskeartene omfatter seilfisk og haier. En liten bestand av sjøkuen dugong finnes også.

Under den andre Golfkrigen i 1990–1991 stakk irakiske styrker over 700 oljebrønner i brann, med omfattende forurensning som følge. Krigen påførte også ørkendekket skade, med flere sandstormer.

• Les mer om Kuwaits geografi, Klima i Kuwait og Dyreliv i Kuwait.

Kuwait er en av de minste statene i regionen, og av et samlet innbyggertall på om lag 4,4 millioner utgjør innfødte kuwaitere omkring 31 prosent; resten er gjestearbeidere. De fleste av disse kommer fra andre arabiske stater samt fra land i Sør-Asia. Kuwaitiske borgere nyter godt av velferdsordninger som i begrenset grad tilkommer utlendinger.

Etter krigen i 1991 ble noen grupper, særlig palestinere, nektet opphold av politiske årsaker.

Kuwait er et av de mest urbaniserte land i verden, og vel 98 prosent bor i byer, de fleste i Kuwait by. Med et velutbygd sosialt system har Kuwait en høy gjennomsnittlig levealder (77 år) og høy grad av lese- og skrivekyndighet (96 prosent).

Kuwait er i regional målestokk politisk liberalt og samtidig kulturelt konservativt, hvor religionen – islam – står sterkt. Flertallet av disse er sunni; om lag en tredel sjia. Gjennom gjestearbeiderne er mange religioner representert, ikke minst hinduisme og buddhisme. Klan- og stammetilhørighet er fortsatt viktig i kuwaitisk samfunnsliv.

• Les mer om Kuwaits befolkning.

Kuwait har fra selvstendigheten i 1961 vært et enhetsstatlig monarki. Landet har helt fra 1756 vært styrt av al-Sabah-dynastiet, som fortsatt sitter ved makten. Til tross for et folkevalgt parlament har emiren stor makt. Ved flere anledninger har han oppløst parlamentet, og i perioder satt grunnloven til side, og det har vært maktkamp mellom kongefamilien og den politiske eliten.

Lovgivende makt er formelt lagt til nasjonalforsamlingen, Majlis al-Umma, med 50 medlemmer. Disse er folkevalgt. Siden 2005 har også kvinner stemmerett; de første kvinnene ble innvalgt i 2009. I tillegg inngår utnevnte medlemmer av regjeringen, inntil 16 personer, i nasjonalforsamlingen.

Emiren har beholdt utstrakt makt blant annet ved å utpeke statsministeren, og utøve sin innflytelse over styringsrådet (regjeringen). Parlamentet består formelt av enkeltpersoner, da politiske partier ikke er tillatt. Partilignende grupperinger dannes i parlamentet, hvor det er liten politisk stabilitet. Kritikken mot den politiske eliten, og krav om økt demokrati, har tiltatt de senere år, blant annet på grunn av tiltagende korrupsjon kombinert med økonomiske vansker som følge av lave oljepriser som har redusert statens inntekter.

Kuwait er medlem av mange flernasjonale organisasjoner, inklusive FN og en rekke av FNs særorganisasjoner, samt blant annet WTO, Arabiske liga, OPEC og Golfrådet.

• Les mer om Kuwaits politiske system og Kuwaits forsvar.

Kuwait har en historisk bakgrunn som handelssenter i regionen, og innvandring av stammefolk fra det indre av Den arabiske halvøy. Grunnlaget for den moderne statsdannelsen var valget av en sjeik (leder) fra al-Sabah-familien i 1756. Dette skulle fungere som en samling mot voksende innflytelse fra Det osmanske riket.

Det var også bakgrunnen for en beskyttelsesavtale med Storbritannia i 1899, hvorpå Kuwait ble et britisk protektorat etter første verdenskrig, til landet ble selvstendig i 1961.

Irak gjorde krav på Kuwait allerede i 1938, samme år som det ble funnet olje. Kravet ble gjentatt i 1961, og i 1990 gikk Irak til invasjon, og annekterte Kuwait som en irakisk provins. Dette førte til Golfkrigen i 1990–1991, da koalisjonsstyrker invaderte Irak og frigjorde Kuwait gjennom Operasjon ørkenstorm (Operation Desert Storm).

Parallelt med gjenoppbyggingen etter krigen knyttet Kuwait seg, gjennom sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, tettere til Vesten, blant annet med amerikanske baser og styrker stående i landet.

Kuwait er blitt kritisert for ikke i tilstrekkelig grad å forhindre finansiering av radikale islamistiske grupper, inklusive flere som er aktive i krigen i Syria. Kuwaitiske privatpersoner og organisasjoner er viktige økonomiske kilder for islamister. Krigen i Irak og Syria, med framveksten av Den islamske stat (IS), har skapt en viss sikkerhetsfrykt også i Kuwait. Kuwait har ikke gått med i den militære kampen mot IS.

• Les mer om Kuwaits historie.

Kuwait har store forekomster av olje og gass, men ikke naturressurser ut over dette. Følgelig er landets økonomi dominert av utvinning og eksport av petroleumsprodukter, som står for rundt 95 prosent av statsinntektene.

Kuwait har om lag åtte prosent av verdens påviste oljereserver. Mye olje raffineres i Kuwait; en del av gassen brukes til produksjon av elektrisitet og mineralgjødsel, det siste for eksport idet landet knapt har dyrkbar jord.

Med oljeinntektene, ikke minst etter prisøkningene i 1973, ble Kuwait en av verdens rikeste stater, med høy gjennomsnittsinntekt. Overskudd ble fra 1976 satt i et fond for framtidige generasjoner, men mye av reservene gikk med til gjenoppbygging etter Iraks invasjon. Irak har måttet betale krigsskadeerstatning.

Både før og etter krigen har Kuwait investert i utlandet, og landet har gjort lite for å bygge opp næringsliv i tillegg til oljesektoren og sikre et annet inntektsgrunnlag.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Kuwait og Mynt, mål og vekt i Kuwait.

Kuwait har som en del av sitt velferdssystem gratis skolegang for alle kuwaitiske barn i alderen 6–14 år. Kuwait University ble grunnlagt i 1964, American University of Kuwait i 2004; landet har også teknisk høyskole. Andelen kvinner ved de høyere læreanstaltene er betydelig, og det er en høy grad av lese- og skrivekyndighet blant begge kjønn. Staten tilbyr stipendier for studier ved utenlandske universiteter og høyskoler.

Kuwaitisk kultur er en blanding av tradisjon og modernisme. Tradisjonen ivaretas blant annet gjennom håndverk med røtter i beduinenes levesett og i sosiale samværsformer utviklet fra den arabiske stammekulturen. Moderne strømninger gjør seg gjeldende innen litteratur og arkitektur.

Pressefrihet er garantert ifølge forfatningen, men staten øver betydelig innflytelse blant annet gjennom kontroll av medier. Mange av landets kulturskatter ble ranet under Iraks invasjon.

• Les mer om Skole og utdanning i Kuwait, Kuwaits litteratur og Musikk i Kuwait.

Kuwait og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1965, med ambassade i Kuwait by fra 1977; ambassadøren i Abu Dhabi er sideakkreditert til Kuwait, mens den kuwaitiske ambassaden i Stockholm er sideakkreditert til Norge. De økonomiske forbindelsene er beskjedne, men flere norske selskap er etablert i Kuwait, blant dem DNV, Kongsberg Gruppen, Wilh. Wilhelmsen og Jotun.

Norge deltok i den allierte militære operasjonen som i 1991 frigjorde Kuwait fra Iraks invasjon, Operation Desert Storm. Bidraget besto av et kystvaktfartøy og et sanitetskompani. Deretter stilte Norge i den militære observatørstyrken United Nations Iraq–Kuwait Observer Mission (UNIKOM), som ble satt inn i en buffersone på grensen mellom de to land.

• FN-sambandet om Kuwait
• Utenriksdepartementets landsider om Kuwait
• Om Kuwait hos Landinfo.no
• BBCs landside om Kuwait
• CIA World Factbook om Kuwait