Lysekloster kapell

Kapellet ble bygd som en enkel langkirke med rektangulært skip og noe smalere korparti. Det er orientert med koret mot øst. Ved den vestre enden av skipet er det et våpenhus, og senere ble det bygd en takrytter over den vestre enden av skipet og et gravkammer på sørsiden av skipet.

Veggene er av laftet tømmer, mens gavlene er av bindingsverk. I kirkerommet står tømmeret bart. Det er flattelgjet, og de innstikkende hjørnene er sinklaftet. Langveggene i skipet er forsterket med strekkfisker. I skipets østvegg går syllstokken og de fire øverste stokkene ubrutt mellom langveggene. Utvendig ser veggene ut til å ha vært kledd med sulagt panel. På nordveggene i skipet og koret er det trolig opprinnelig falset panel med dobbel hulkilprofil langs undersiden.

Hovedinngangen i den vestre enden av skipet er en tofløyet labankdør. Våpenhuset foran portalen har vegger av laftet tømmer, men bare den øverste stokken er ført gjennom østveggen i skipet. Kanskje er den enkle døra i korets østvegg kommet til senere. De opprinnelige vinduene var av blyglass, slik de tofagsvinduene i nord-, sør- og østveggen i koret fremdeles er.

Kapellet er fundamentert på en lav grunnmur av gråstein. I kirkerommet var det plankegulv med et lavt kryperom under, men det finnes ikke opplysninger om at rommet ble brukt som gravsted. I både skipet og koret blir langveggene holdt sammen av beter.

Det er usikkert om det opprinnelig var himling. Den brukkete himlingen i skipet er festet til undersiden av takkonstruksjonen. Koret har himling med svak tønnehvelvform, og er også festet til undersiden av takkonstruksjonen. Saltakene i skipet og koret er understøttet av sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Opprinnelig var takene trolig tekket med sulagte bord, men kirken kan ha fått takstein tidlig.

Slik kirkerommet nå står, må det ha mye til felles med det opprinnelige. Veggene har alltid stått trehvite, og de tidligste blyglassvinduene må ha gitt nesten tilsvarende lys som vinduene i dag. Viktige deler av inventaret er også originalt.

Alteret er av tre og har skap på baksiden. Det er usikkert om kapellet hadde altertavle alt fra starten. Den eksisterende tavlen er datert til 1703 og har et enkelt storfelt med dekorerte vinger og brutt gavl. I storfeltet er det en framstilling av korsfestelsen. Ved korsfoten står Maria og Johannes. De malte figurene er skåret ut i høyt relieff. På sidene er bildet rammet inn av utskårete søyler, med druer og ranker. Foran alteret er det en rektangulær alterring med knefall og skranke med dreide ballustre.

På alteret har det ligget en duk, og foran kan det ha vært et alterklede. I kirken er det to gamle linduker med blondeborder. Til det opprinnelige alterutstyret hører en kalk av forgylt sølv, datert til 1664. Brøddisken er også av sølv og har samme initialer som kalken.

I tillegg finnes det en oblateske av sølv fra 1703, og en vinkanne i messing, også den fra 1700-tallet. To messinglysestaker med skjold har inskripsjonen «Peder Nielsen Schmidt – Else Catherine Nielsdatter 1696» på skjoldene. Dessuten har kirken en udatert enkel messehagel av vinrød silkebrokade med innvevde mønstre i sort og i sølvtråd.

I koret er det tre lukkede benker med dekorativt listverk og en nedslagbar veggbenk. På veggene henger det *** udaterte malte bilder med religiøse motiver. Ett av bildene viser den tornekronede Jesus. Til inventaret hører dessuten en almisseskuffe med bilde av den fattige Lasarus, med årstallet 1696.

Den opprinnelige utformingen av korskillet er uviss. I dag står det enkle stolper på hver side av koråpningen, og lave brystninger på sidene. Over åpningen henger et bilde som viser Jesus og døperen Johannes som barn.

Prekestolen i det sørøstre hjørnet av skipet er mangekantet, med arkitekturdekorasjoner på sidene og oppgang fra midtgangen. Den er udatert, men likner prekestolen i nabokirken på Osøyro fra 1684.

I skipet har det vært benker på hver side av midtgangen, der kvinner og menn har sittet på hver sin side. De to fremste benkeradene har dører og lukkede rygger med ramverk og fyllinger. Resten av benkene har dekorerte vanger, men er åpne, med enkle bord som rygg og sete. Det er usikkert om galleriet i den vestre enden av skipet er fra det opprinnelige interiøret. I kirken henger det en lysekrone av messing med ukjent datering.

Også døpefonten kan alt fra starten av ha stått i vestenden av skipet. Fonten er av tre og er tilsynelatende kommet til i senere tid. Men et lite dåpsfat av messing kan tilhøre det opprinnelige inventaret.

Takrytteren over vestenden av skipet har svakt skrånende vegger av bindingsverk som begynner i raftehøyde. Konstruksjonen er understøttet av fire stolper nede i skipet. Dateringen er usikker, men takrytteren kan være fra 1700-tallet. På en av bjelkene er årstallet 1778 skåret inn. Utvendig er veggene kledd med supanel.

Øverst er tårnet avtrappet. Takflatene på den nederste hetten er tekket med takstein og leder opp til en inntrukket klokkestue. Klokkestua har spiss hette, er understøttet av midtmast og sperrer, og er tekket med bord. Til hetten er det festet et spir med kule, smidde ornamenter og vindfløy med årstallet 1739.