Olavsguttene

Biografisk informasjon om stifteren, Ragnvald Bjarne, er mangelfull, men etternavnet var visstnok et kunstnernavn. Han het opprinnelig Iversen. Som ung hadde Bjarne reist rundt i Europa og studert guttekor, særlig lærte han mye i Leipzig og av Thomaner-koret. Han ønsket å bli en stor sanger, men noe skjedde som skadet stemmen hans, ukjent hva. Etter å ha latt 700 gutter prøvesynge, startet han Olavsguttene i Oslo 1927.

Det var helt fra starten et meget ambisiøst prosjekt med streng disiplin. Det hadde sin første konsert i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) 18. desember 1927 og samlet store publikum over hele landet foruten i Stockholm, Malmö og København. Allerede etter ett års virksomhet var koret i stand til å fremføre så krevende verk som Bachs åttestemmige motett Singet dem Herrn ein neues Lied og Palestrinas femstemmige motett Exultate Deo. I løpet av korets første to år gjorde det også grammofoninnspillinger. Guttene fikk egne kordrakter, matrosdress med fløyelskappe over ryggen. Bjarne hadde også en visjonær plan om å få bygd et eget hus med internat for guttene. Det klosterlignende bygget ble tegnet av arkitekten Ulf Nyquist, men ble aldri realisert.

Ingen korgutter betalte kontingent, og alle utgifter ble dekket. Selv bodde Bjarne i en leilighet i Bygdøy Allé, hvor han ga privattimer i sang. Kordriften ble trolig finansiert hovedsakelig gjennom billettsalg. I 1929 presenterte Bjarne koret sitt i pamfletten «Olavsguttene: Det norske kirkeguttekor: bestående av 50 utvalgte guttestemmer og 20 utvalgte mannsstemmer» (Oslo, 1929). Her er en rekke bilder av historisk interesse gjengitt. Inntektene fra salget av pamfletten skulle gå til byggeprosjektet.

Etter en stor turné i Nordland sommeren 1930 ble Bjarne arrestert, mistenkt og snart også dømt for et seksuelt overgrep mot en av korguttene. Bjarne selv og mange støttespillere mente han var uskyldig dømt, og kanskje var det et justismord. Koret fortsatte en tid under navnet Oslo Domkor med domorganist Eyvind Alnæs som leder. Bjarne sonet halvannet år, og i 1937 gjenoppsto koret under hans ledelse med sitt opprinnelige navn Olavsguttene.

Koret var virksomt også under okkupasjonen 1940–1945. Fra aulatrappen sang det julen inn foran et enormt folkehav. Koret var også kjent for sine store utendørskonserter på St. Hanshaugen med kanskje så mye som 15 000 tilhørere. En annen tradisjon var konsertene i Oslo Rådhus på lille julaften, der korguttene gikk i prosesjon med levende lys.

I tråd med Bjarnes høye ambisjoner gjennomførte Olavsguttene turnéer i Europa og USA. Den siste USA-turnéen, i 1956–1957, varte i fem måneder med over 80 konserter i 36 stater samt i Canada. Korguttene fikk fri nesten et helt skoleår. Koret høstet overstrømmene kritikker. Et verk som ble svært godt kjent i USA under den siste turneen, var Nystedts «Cry out and shout».

Ragnvald Bjarne ble etter hvert diagnostisert med magekreft. Olavsguttene holdt sin siste konsert 11. oktober 1963, og koret ble oppløst etter Bjarnes død i 1964. Fram til da hadde nærmere 1900 gutter og menn vært med i koret.

Tidligere olavsgutter dannet mannskoret Ex Olavo og markerte Bjarnes 100-årsdag i 1989. De fortsatte med korkonserter og utenlandsturneer, sang regelmessig ved Bjarnes grav og hadde sin siste opptreden i Frogner kirke før jul i 2008.

Professor Jon Roar Bjørkvold, selv gammel olavsgutt, vier i sin bok Vi er de tusener – norske musikkhistorier (Freidig Forlag, 2003) et helt kapittel til Olavsguttene og deres dirigent. Bjarnes svært personlige brev fra fengslet til korguttene er gjengitt i sin helhet.

På Vestre Gravlund er det reist et monument over koret, en olavsgutt i sin karakteristiske drakt. Det heter «Syngende Olavsgutt» og er laget av billedhuggeren Maja Refsum.

• kirkemusikk
• kor
• musikk