Oppdal kirke

Oppdal kirke ligger i Vangslia, noe utenfor tettstedet Oppdal, med vidt utsyn over dalen. En eldre betegnelse på kirken er Vang kirke. «Wangs sokn j Wpdale» er første gang nevnt i et diplom fra 1383. Den tidligere kirken var en stavkirke viet til St. Edmund. Etter reformasjonen ble Oppdal kirke hovedkirke i området.

Den eksisterende kirken er en korskirke som ble reist i 1650 og innviet året etter. Byggmestere var Ole Jonsen og Nils Olsen. Kirken har takrytter over korsmidten og er orientert med koret mot øst. Ved enden av den vestre korsarmen er det et moderne våpenhus og et gammelt dåpsrom. Bak koret i øst er det bygd til et sakristi.

Både veggene med gavler og gavlene i korsmidten er av laftet tømmer. Tømmerveggene i kirkerommet har nesten alltid stått bare. ytterveggene fikk kledning først i 1684. Den var festet med trenagler.

Opprinnelig var hovedinngangen i den vestre korsarmen, men det har også alltid vært inngang i den nordre korsarmen. Døra mot vest har en lås merket med årstallet 1681. Det har trolig alltid vært våpenhus foran portalene. Også i koret var det egen inngang. I 1654 ble det laget låser til «dend Stoere Kirkedör och Chorsdören». Antagelig er det inngangen til koret vi ser på Gerhard Schønings tegning fra 1770-årene, der kirken er sett fra nord. Tegningen viser vinduer med lengdeformat og flere rammer i den nordre korsarmen og nordveggen i koret. De store vinduene skal ha hatt *** rammer med blyglass.

Grunnmuren var av tørrmurt gråstein, og plankegulvet var festet til gulvbjelkene. Over korsarmene og korsmidten var det flat himling festet til kraftige takbjelker. Sannsynligvis var verken takbjelkene eller himlingen malt.

De bratte saltakene over korsarmene er understøttet av åser med sperrer. Til sperrene kan det ha vært festet sulagte bord. Også på tegningen fra 1770-årene ser takene ut til å være tekket med bord.

Takrytteren over korsmidten har et åttekantet underbygg. Konstruksjonen er av bindingsverk med utvendig kledning. Avtrykk i dragerne som bærer takrytteren, er spor etter fire stolper som har understøttet konstruksjonen. Det kan passe med en opplysning fra 1674 om at takrytteren var begynt «at sige Ned mit udj Kirchen». I underbygget er det klokkestue der en av klokkene er fra 1690. Den spisse hetten har en markant vulst ved foten og slakere skjørt. Utvendig kan hetten ha vært kledd med bord. Til midtmasten er det festet et spir. I vindfløyen er årstallet 1651 utstanset.

I en artikkel om kirken fra 1954 gir bygningshistorikeren Erling Gjone en beskrivelse av det opprinnelige kirkerommet «hvor trehvite tømmervegger og en umalt flat himling med kraftige bjelker under dannet en vakker bakgrunn for det fargerike inventaret. lyset falt dempet inn gjennom vinduenes små grønnaktige blyinnfattede ruter». Bortsett fra et korskille som senere ble fjernet, er det fremdeles omtrent samme syn som møter den besøkende.

Alteret er en enkel trekonstruksjon som kan være en del av den tidligste innredningen. I en beskrivelse av kirken fra begynnelsen av 1700-tallet inngår to alterduker og et klede på framsiden av alteret, trolig det som er i kirken i dag. Alterkledet er av rød ull med kniplinger av metalltråd og årstallet 1713.

Altertavlen med rikt utformede vinger i bruskbarokk skal ha blitt laget av Jens Snedker i 1654. Først i 1669 ble den malt av den omreisende kirkekunstneren Niels Nielsen. I det nederste feltet er det en framstilling av nattverden, over den korsfestelsen, og i det øverste feltet den oppstandne Kristus.

Av det opprinnelige altersølvet er det bevart en disk av sølv fra 1650. Den eksisterende sølvkalken er merket med årstallet 1741. Til kirken hører også to alterstaker av messing fra 1728. I begynnelsen av 1700-tallet var det to messeskjorter og to messehagler i kirken.

Til det opprinnelige inventaret i koret har det etter alt å dømme hørt en skriftestol. Det har også vært en stol for superintendenten og prosten. Ifølge tradisjonen skal «bispestolen» ha stått rett under galleriet på nordveggen i koret. I tillegg var det en benk for klokkeren.

Et stykke opp på den østre korveggen er det en jernkledd boks i en av laftestokkene, der allmuen oppbevarte bygdas privilegiebrev. I koret er det også to skriftepitafier fra 1660-tallet. I begynnelsen av 1700-tallet hang det en lysekrone av tre i koret. Det kan være en av de som fremdeles henger i kirken.

Korskillet var trolig av vanlig type, med vegger med dreide spiler. I kallsboka omtales det som et «Skillerum mellem Choret og kirken af Snedker- og Dreier Verk». Også korskillet skal ha vært laget av Jens Snedker i 1654 og malt sammen med andre deler av inventaret av Niels Nielsen i 1669.

I 1664 laget Jens Snedker dessuten prekestolen, som står ved det sørøstre hjørnet i korsmidten. Tidligere var det trapp med dør opp til stolen. Den mangekantete prekestolen er dekorert med arkitekturdetaljer og skulpturer av evangelistene. Også opprinnelig hadde den lydhimmel.

I de tre korsarmene som danner skipet, har det alltid vært benker på hver side av midtgangene. Til kirken hører en benkevange som er datert 1651. I 1665 skulle Knut Snekker lage 65 nye benker. Dessuten laget han to rikere utsmykkede benker i «det Vestere Kaars».

Regnskapene sier ingenting om opprinnelige gallerier, men det finnes spor etter tidlige gallerier i den vestre og den nordre korsarmen. Det er mulig at ungdom og personer som ikke hørte hjemme på de vanlige familiebenkene, satt på galleriene. Det nordre galleriet ble tidligere kalt «frøkenlemmen», mens galleriet i den søndre korsarmen var «soldatlemmen». I kirken er det bevart en del av en galleribrystning med renessansedekor.

På østveggen i den nordre korsarmen henger et epitafium over sognepresten Erik Lauritssøn Blix, som døde i 1633. Et maleri fra 1654 viser sognepresten Roaldsen Blix med familie. Et annet bilde er av presten Hans Andersen Bernhoft. I tillegg er det et portrett av sønnen og ettermannen hans i kallet, Anders Hansen Bernhoft. De to siste kan være malt omkring 1685.

Ved portalene er det satt opp kirkeblokker av 1600-talls type, og i den søndre korsarmen står det en middelaldersk trekiste som kan stamme fra den tidligere kirken. Også i skipet har det hengt lysekroner. Den vestligste lysekronen i dag, som blir holdt av en hånd, er sannsynligvis den som er med i en inventaroversikt fra 1689.

Døpefonten sto fra starten antagelig i våpenhuset foran vestportalen. Våpenhuset ble i moderne tid flyttet et par meter mot vest. I en gammel beskrivelse var dette «Kirkens Babtisterium» og skal ha vært koret i St. Edmundskirken. Veggene er av stavverk, og på innsiden er plankene dekorert med bibelske motiver. Årringanalyser har vist at materialene er felt på slutten av 1100-tallet, mens dekorasjonene er datert til første halvdel av 1600-tallet. I dåpsrommet står en mangekantet døpefont av tre med timeglassform, datert til 1696. I koret er det et døpefat av messing som kan være fra samme tid.

I 1701 ble det bygd et sakristi ved den østre korsarmen. Omkring 1750 ble våpenhuset foran portalen i den nordre korsarmen satt opp. På 1700-tallet ble det også lagt himling under loftsbjelkene, med skråflater langs sidene. Stolpene som understøttet takrytteren, ble da flyttet ut til hjørnene av korsmidten. Galleriene i den nordre og den søndre korsarmen kan være fra samme tid.

I begynnelsen av 1800-tallet ble korskillet fjernet, og nye benker erstattet de gamle. I tillegg ble lydhimmelen over prekestolen tatt bort, sammen med skråflatene i korsarmenes himlinger. De innvendige tømmerveggene ble malt lakserøde. Utvendig var kirken tjæret til ca. 1850, da den fikk ny gråmalt kledning. Samtidig fikk den trolig større vinduer. På en tegning fra 1859 er veggene lyse, med firedelte vinduer i den nordre og den søndre korsarmen, mens tekkingen kan være takstein. I 1884 foregikk det en stor ombygging. Man tok da ut restene av den tidligere innredningen og kledde de innvendige veggene med staffpanel. Bare altertavlen og prekestolen ble stående. Skipet fikk dessuten nye benker, og galleriene ble utbedret. Tekkingen med skiferstein kan være fra samme tid.

Kirken ble restaurert mellom 1951–1953. Da ble de innvendige tømmerveggene avdekket og vinduene noe krympet. Samtidig ble en tidligere halvsirkelformet alterring gjort firkantet. Et lavt korskille erstattet det tidligere skillet – en del av det gamle er passet inn i det nye. I skipet fikk prekestolen ny lydhimmel, og de eksisterende benkene ble satt inn. I tillegg ble skråflatene i himlingene rekonstruert. Også koppertekkingen på takrytterens hette kan være fra samme tid.

I 1968 fikk kirken nytt orgel. I 1974–1975 ble det bygd et nytt våpenhus ved vestportalen. Det gamle dåpshuset er innredet til dåpsventerom.

• kirke
• Oppdal
• Nidaros bispedømme