Peter Altenberg

Altenberg studerte jus og medisin, men uten å avslutte studiene. I 1882 ble han erklært arbeidsufør fordi han var svært nervøs. Han brøt kontakten med familien og levde en bohemtilværelse i Wien. Her satte han sitt preg på cafékulturen som kjennetegnet hovedstaden i Habsburg-monarkiet rundt 1900.

Altenberg var medlem i forfattergrupperingen Jung-Wien som hadde sitt stamsted i Café Griensteidl. Her omgikk han med blant annet Hermann Bahr, Richard Beer-Hofmann, Felix Dörmann (1870–1928), Hugo von Hofmannsthal, Felix Salten, Arthur Schnitzler og Karl Kraus. De siste ti årene av sitt liv tilbrakte Altenberg på institusjon, i perioder som tvangsinnlagt.

Altenbergs verk består hovedsakelig av korte skisser og aforismer, både i form og innhold karakteristisk for impresjonismen. Hans kortprosa fikk stor betydning for samtiden.

Blant hans mest kjente tekster er Wie ich es sehe (1896), Prodromos (1906), Vita ipsa (1918), og Mein Lebensabend (1919). Altenbergs brev ble utgitt i 1947. En verkutgave i to bind, Ausgewählte Werke (utgitt av D. Simon), kom ut i 1980.

Altenbergs forfatterskap er i dag av mest litteraturhistorisk betydning, men som litterær bohem og toneangivende kulturpersonlighet i Wien rundt 1900 er han legendarisk. Hans verk inspirerte også komponisten Alban Berg til verket Fünf Orchesterlieder nach Ansichtskartentexten von Peter Altenberg (1912).

I Wiens Café Central er det første besøkende møter en figur av Peter Altenberg som sitter ved et av caféens bord, og anekdoten om at forfatteren brukte «Peter Altenberg, c/o Café Central» som adresse er velkjent og viser caféenes store betydning for utviklingen av det vi kaller Wiener Moderne, nemlig et brudd med naturalismen et kunstsyn basert på de nye strømningene som oppstod rundt 1900: symbolisme, impresjonisme og dekandanse.

• Østerrikes litteratur
• Jung-Wien

• Peter Altenberg i Projekt Gutenberg-DE
• Peter Altenberg i Deutsche Biographie