Ptolemaios 2. Filadelfos

Ptolemaios' regjeringstid var preget av kamper med andre hellenistiske riker om kontrollen over strategiske landområder. De viktigste motstanderne var det selevkidiske riket (under Antiokhos 1. og Antiokhos 2.) og Makedonia (under Antigonos 2.).

Den såkalte første syriske krig (274–271 fvt.) endte med en slags seier til Ptolemaios. Han fikk kontroll over deler av Egeerhavet og Lilleasia. Han klarte imidlertid ikke å ta over de områdene av Syria som Antiokhos 1. styrte. Under den andre syriske krig (cirka 260–253 fvt.) stod Ptolemaios overfor en allianse mellom Antiokhos 2. og Antigonos 2. Ptolemaios tapte deler av Lilleasia, men fikk avsluttet krigen gjennom diplomati og ved å gifte bort datteren sin, Berenike, til Antiokhos 2.

Ptolemaios stod bak flere viktige byggverk og ingeniørarbeider. Blant annet reparerte og ferdigstilte han en kanal fra Nilen til Rødehavet gjennom Wadi Tumilat, som perserne hadde påbegynt et par århundrer tidligere. Kanalen var viktig for å sikre handelsrutene østover. Ptolemaios anla også handelsbyer langs Rødehavet, for eksempel Arsinoe og Berenike (oppkalt etter henholdsvis Ptolemaios' kone, Arsinoe 2., og moren, Berenike 1.).

De tidlige ptolemeerne sørget også for å utvide landbruks- og beboelsesområdene i Faiyum-området, blant annet ved å kontrollere vannforsyningene og anlegge et stort reservoar. Dette gjorde at Ptolemaios kunne anlegge flere nye byer, blant annet Filadelfia og Arsinoe (igjen oppkalt etter Arsinoe 2.).

I Alexandria ble det store fyrtårnet på øya Faros ferdigstilt under Ptolemaios. Blokker fra fyrtårnet og deler av en stor statue, som kan være en avbildning av Ptolemaios, ble funnet i sjøen utenfor Alexandria i 1998.

Ptolemaios 2. spilte en sentral rolle i å gjøre Alexandria til et senter for vitenskap, dikting og kunst. Museion og Biblioteket i Alexandria var viktige institusjoner i denne sammenheng. Under Ptolemaios' regjeringstid kom betydelige vitenskapsmenn og forfattere fra hele den greske verden til Alexandria, blant andre Zenodotos fra Efesos, Apollonios Rhodios, Theokrit og Kallimakhos (forfattere), samt Eratosthenes og Aristarkhos fra Samos (matematikere).

Ptolemaios brukte også hofflivet i Alexandria for å framheve byen som den hellenistiske verdens sentrum. Et godt eksempel er den store festivalen som Ptolemaios organiserte i Alexandria i 275–274 fvt. Fra en egen tribune i det kongelige palasset kunne kongen og spesielt innbudte gjester bivåne en stor prosesjon med statuer av dynastiske guder og av forgjengerne Aleksander den store og Ptolemaios 1., ville dyr og tributtgaver fra Afrika, Arabia og India, samt en stor mengde soldater.

Ptolemaios hadde to ektefeller, og begge het Arsinoe. Den første ektefellen var Arsinoe 1. som var datter av Lysimakhos i Thrakia, én av etterfølgerne (diadokene) etter Aleksander den store. Med henne hadde Ptolemaios tre barn, deriblant en sønn ved navn Ptolemaios og en datter ved navn Berenike.

Den andre ektefellen var Ptolemaios' egen søster, Arsinoe 2. Hun var opprinnelig ektefellen til Lysimakhos i Thrakia, men måtte flykte tilbake til Egypt etter å ha deltatt i intriger ved hoffet. Arsinoe 2. fordrev Arsinoe 1. og ble gift med broren. Hun adopterte barna til Arsinoe 1., og dermed kunne sønnen til Arsinoe 1. arve tronen som Ptolemaios 3. Søskenekteskapet ble ikke bare godt mottatt i den hellenistiske verden, men det var et viktig dynastisk grep. Samtidig var det en religiøs referanse til søskenekteskapet mellom gudene Osiris og Isis.

• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie
• ptolemeere
• Arsinoe 2.

• Hölbl, Günther (2001). A history of the Ptolemaic Empire. London og New York: Routledge
• Wilkinson, Toby (2010). The Rise and Fall of Ancient Egypt: The History of a Civilisation from 3000 BC to Cleopatra. London, New Delhi, New York og Sydney: Bloomsbury.