desimaltegn – Store norske leksikon

Desimaltegn er et tegn som skiller heltallsdelen fra desimalene i et desimaltall. I Norge og de fleste andre land er komma (,) valgt som standard desimaltegn og blir derfor også kalt desimalkomma. Når punktum brukes som desimaltegn blir det ofte kalt desimalpunkt.

Faktaboks

Også kjent som: desimalkomma, desimalskille, desimalpunkt, engelsk decimal separator, desimalseparator

Desimaltegnet er relatert til titallssystemet, som er et posisjonssystem der de enkelte sifrene i et tall har ulike verdier avhengig av hvor i tallet de står. Sifrene før desimaltegnet utgjør heltallsdelen av tallet, mens sifrene etter desimaltegnet er desimaler.

Komma eller punktum

De aller fleste land bruker enten komma (,) eller punktum (.) som desimaltegn. Forsøk på å etablere en internasjonal standard har ikke ført fram. I SI-systemet blir derfor begge desimaltegnene akseptert.

Desimaltegnet skal skrives på samme linje som sifrene, for eksempel:

1,23 eller 1.23

Ulik praksis mellom ulike land kan føre til usikkerhet og tvetydigheter. I USA er punktum valgt som standard desimaltegn. Mye teknisk utstyr som benyttes i Norge, for eksempel kalkulatorer, har amerikansk opprinnelse. Det fører til at desimalkomma og desimalpunkt blir brukt om hverandre, noe som kan skape forvekslinger. For eksempel kan tallet 1,234 leses som heltallet 1 med 234 som desimaler, men med amerikansk standard for tusenskille kan tallet også bety 1 234.

Bruk i ulike land

De to vanligste desimaltegnene i verden er desimalkomma (,) og desimalpunkt (.). I landene markert i rødt er komma det vanligste desimaltegnet. I landene i blått er punktum det vanligste desimaltegnet. Merk at det er enkelte unntak, samt interne forskjeller og variasjoner i flere land; i noen land er det for eksempel vanlig å bruke desimalpunkt i valuta, men desimalkomma ellers. Kartet viser bruk av desimaltegn i hovedsak for de latinske alfabetene, arabisk og andre språk har andre desimaltegn.

Vanligste desimaltegn i ulike land: Desimalpunkt (blå) og desimalkomma (rød)

Av Erik Bolstad/Store norske leksikon.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

De fleste land i verden har valgt å bruke komma som desimaltegn. De fleste engelsktalende land bruker derimot punktum, og til sammen har mer enn 57 land valgt denne notasjonen. De mest brukte internasjonale hjelpespråkene ido, esperanto og interlingua bruker alle komma som desimaltegn.

Europa

De aller fleste europeiske land bruker også komma. Det gjelder blant annet Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Frankrike, Spania og Russland. I Sveits brukes desimalkomma på føderalt nivå, men i enkelte kantoner er desimalpunkt i utstrakt bruk.

Et viktig unntak i Europa er Storbritannia og Irland. I det britiske imperiet, og senere Samveldet av nasjoner, var desimalpunkt i utstrakt bruk, men den foretrukne standarden var interpunkt (∙), for eksempel 10∙95. Problemet med tegnet «∙» er at det også brukes innen matematikk som symbol for multiplikasjon. Da en gradvis innføring av metersystemet ble påbegynt på 1960-tallet, ble det i Storbritannia vurdert å bruke komma, men i 1968 valgte det britiske teknologiministeriet til slutt desimalpunkt.

Amerika

Landene i nord (USA og Canada) og i Mellom-Amerika (unntatt Costa Rica) bruker desimalpunkt med unntak av franske områder i Canada som bruker komma. I Sør-Amerika brukes desimalkomma med unntak av Peru.

Afrika

Det er ingen gjennomgående standard som brukes over hele Afrika. Komma brukes i land som Algerie, Angola, Mosambik, Namibia, Sør-Afrika, Tunisia, Zimbabwe, mens punktum er valgt i Botswana, Egypt, Etiopia. Ghana, Kenya, Libya, Nigeria, Somalia, Tanzania, Uganda.

Sør-Afrika valgte desimalkomma i forbindelse med overgangen til metersystemet, men enkelte engelskspråklige aviser holder fortsatt fast på desimalpunkt. Begge varianter blir i praksis også benyttet i Namibia.

Asia

I Asia bruker de fleste av de store landene desimalpunkt. Det gjelder Kina, India, Japan, Pakistan, Sør- og Nord-Korea, Malaysia og Saudi-Arabia, mens for eksempel Indonesia, Tyrkia og Vietnam bruker desimalkomma. Merk at praksis også kan variere innad i det enkelte land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Mål og vekt

Knut Hofstad