emir

Emir er brukt som tittel, med ulik betydning, i flere muslimske land. Tittelen forstås i dag mest som hersker over et land; et emirat. Flere stater har vært, eller er fortsatt, emirater, med en emir som statsoverhode. Andre betydninger kan være fyrste, prins og kronprins eller befalingsmann. I dag er emir den offisielle tittelen for statsoverhodene i blant annet Kuwait og Qatar.

Ordet er brukt både på arabisk og persisk. På arabisk betyr det egentlig befalingsmann eller kommandør (militær leder). Det ble først benyttet som tittel for å ære etterkommere etter profeten Muhammed; senere av ledere i islamske stater. Den andre kalifen, Omar, tok tittelen amir al-mu'minin, «de troendes fyrste», i egenskap av hærfører for de muslimske styrkene. Tittelen ble så videreført av umayyadene og abbasidene i deres kalifater. Øverstkommanderende for abbaside-kalifens tyrkiske livvakt brukte på 900-tallet tittelen amir al-umara, «befalingsmennenes befalingsmann». Denne ble overtatt da de persiske buyidene sikret seg formynderskapet over kalifene i 945.

Emir er av enkelte grupper også brukt i andre sammenhenger, eksempelvis på høvdinger hos beduiner og for adelsmenn så vel som tjenestemenn i Det osmanske riket.