Blåbærskog er den fattigste av granskogstypene. Her er mindre av urter og bregner og mer lyng enn i de rikere skogtypene. Bildet er fra Lunner kommune i Akershus fylke.
Storbregneskog vil ha mye vann i jorda, og da blir det ofte rotvelter. Fra Andebu i Sandefjord kommune i Vestfold fylke.
Granskog dekker 26 prosent av det produktive skogarealet i Norge. Dette gjør grana til det vanligste treslaget på mark som er verken spesielt fattig eller veldig rik på mineralnæring.
Grana er en sein innvandrer, og naturlig granskog er utbredt på Østlandet så langt vest som til Agder, i Trøndelag og nord til Saltfjellet. Utafor dette området finnes mye granskog som er blitt planta.
Småbregneskog vil ha god tilgang på vann og næring. Fra Øystre Slidre kommune i Innlandet fylke.
Granskog deles inn i følgende skogtyper: blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog, lågurtskog og høgstaudeskog.
Blåbærskog er den av granskogstypene som krever minst tilgang på mineralnæring i jorda. Skogbunnen er dominert av blåbærlyng og moser. Maiblom og skogstjerne er urter som kjennetegner denne skogtypen. Dessuten er gras som smyle og hårfrytle typiske sammen med bregner som fugletelg og sauetelg. En tett mosematte med etasjemose og sigdmoser er vanlig.
Småbregneskog vokser der det er mer næring og vann i jorda. Gaukesyre og hvitveis er typiske urter, og bregner som hengeving og fugletelg kan dominere i skogbunnen. Ofte er det flekker av torvmoser. Småbregneskog er godt egnet for naturlig foryngelse av gran.
Storbregneskog trenger mye friskt vann i jorda. Dette gir vekstmuligheter for flere store bregner, der skogburkne er typisk. En rekke kravfulle urter og gras trives her, blant annet skogstjerneblom, firblad og skogrørkvein.
Lågurtskog er den av granskogstypene som har størst artsrikdom. Den finnes på varm, næringsrik og veldrenert jord. Her trives mange kravfulle urter, gras og bregner. De vanligste er skogfiol, legeveronika, gaukesyre (gjøkesyre), fingerstarr, hengeaks og ormetelg. Lågurtskogen lar seg forynge naturlig ved riktig hogstform og gir stort utbytte i form av tømmervirke.
Høgstaudeskog er den av granskogstypene som stiller størst krav til vann og næring i jorda. Her er et frodig feltsjikt av høge urter som tyrihjelm, skogstorkenebb og turt. Skogburkne er vanlig sammen med hengeving, og skogrørkvein trives i lysåpningene. Mosesjiktet er glissent og usammenhengende. Produksjonen av biomasse er høyest i denne skogtypen.
På den mest næringsrike marka i granskogen vokser høgstaudeskog. Ofte er det, slik som her, mye av den store urten tyrihjelm. Fra Etnedal kommune i Innlandet fylke.
Lågurtskog vil ha veldrenert og næringsrik jord. Her vokser mange ulike urter i et frodig moseteppe, og grana forynger seg lett naturlig. Fra Ringerike kommune i Buskerud fylke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.