Komisk er noe ved en situasjon, person eller ting som vekker latter.
Det å oppleve noe som komisk er å ha en særlig følelse, men spørsmålet om hva som egentlig gjør det komiske komisk, har vært meget omdiskutert av filosofer og psykologer. Flere teorier stiller seg som oppgave å angi grunnen til alt komisk i en sammenfattende formel.
Kant hevdet at det komiske har sin grunn i at «en spent forventning oppløses i intet», noe antatt stort og viktig avsløres plutselig i all sin ubetydelighet.
Schopenhauer oppstiller en inkongruensteori: det paradoksale, urimelige, det uforholdsmessig store eller lille virker komisk på grunn av inkongruens, det vil si manglende samsvar mellom hvordan virkeligheten er og hvordan man forestiller seg at den skal være.
Bergson fremkastet i Le Rire (1900) den teori at noe virker komisk fordi «noe mekanisk dekker over noe levende», når for eksempel mennesket handler som en automat.
Mange psykologer heller til den oppfatning at det komiske vekker latter fordi det virker utløsende og befriende.
Freud har i Der Witz und seine Beziehungen zum Unbewussten (1905) pekt på den likhet det er mellom vitsen og drømmen, idet begge er midler til å overliste våre hemninger; en humoristisk bemerkning kan være en fordekt fornærmelse, en tilsynelatende uskyldig morsomhet henspiller på forbudte seksuelle motiver.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.