Kortvinger er en insektfamilie som tilhører ordenen biller. Det er en svært artsrik billefamilie med over 1000 arter i Norge og mer enn 63 000 beskrevne arter globalt. Kortvingene kjennetegnes av forkortete dekkvinger som ikke dekker hele bakkroppen.
rovbiller
Dekkvingene dekker som regel bare de forreste bakkroppsleddene, noe som gjør billen svært smidig og bevegelig. De voksne billene har vanligvis langstrakt kropp med et stort hode. De har trådformede antenner og kraftig bitemunn. I Norge er de fleste kortvingene mørke i fargen. Ikke alle artene har det samme karakteristiske utseendet, det finnes også rundere og kraftigere kortvinger med lengre dekkvinger. De fleste artene er små (2-8mm), men kroppsstørrelsen kan variere fra 0,7 til 32 millimeter.
Kortvinger er som alle andre biller holometabole insekter og gjennomgår en fullstendig forvandling (metamorfose) fra larve til voksen via et puppestadium. Som for andre holometabole insekter kan de ha flere larvestadier før de er klare til å forpuppe seg. Larvene ligner ofte de voksne i utseende, men har to korte haletråder, korte bein, små antenner og har ikke vinger.
Kortvinger finnes i nesten alle typer terrestriske habitater, særlig i de tempererte sonene. Noen arter lever også høyt til fjells. Majoriteten av de voksne individene er nattaktive og unngår dagslys.
Vanligvis er kortvingene rovdyr, både som larve og voksen. Det finnes også arter som lever av sopp, møkk, åtsler eller råtnede plantedeler. Mange av artene har god flyveevne og kan derfor bevege seg over større distanser for å finne mat. Larvene kan også leve som parasitter, blant annet på fluelarver, mens hos enkelte arter er larvene algeetere og lever underjordisk.
Kortvingene har en spesielt god evne til å tilpasse seg ulike mikroklima og å leve sammen med ulike pattedyr, fugler og sosiale insekter. Et stort antall arter lever i maurtuer (myrmekofiler).
Blind køllebille (Claviger testaceus) er en kortvingeart med et levesett tett knyttet til maur. Den lille billen på 2,0-2,3 millimeter bruker kjemiske stoffer til å manipulere maur, slik at billen får leve i maurenes tue der den blir matet og passet på. Billen kan til og med spise maurens egg og larver, og blir det for mange biller i samme tue kan det føre til kollaps av det maursamfunnet.
Arter i Stenus slekten, eksempelvis Stenus comma, kjennetegnes av sine store øyne og lever i vegetasjonen nær vann. Dersom billene skulle falle i vannet, vil de øyeblikkelig skyte ut et stoff fra kjertler i bakenden som endrer overflatespenningen på vannoverflaten. Dette fører til at billen skytes av sted og kan styre landingen ved å vri på den fleksible bakkroppen. Stenus comma, som finnes i Norge, kan skytes av gårde med en hastighet på 0,75 meter i sekundet.
På grunn av kortvingenes store variasjon i levesett, finnes det arter i alle verdensdeler utenom Antarktis. Det er en svært artsrik familie med over 1000 registrerte arter i Norge og det er beskrevet rundt 63 000 arter på verdensbasis.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Klasse | Insecta | insekter, insekt |
| Orden | Coleoptera | biller |
| Underorden | Polyphaga | |
| Infraorden | Staphyliniformia | |
| Overfamilie | Staphylinoidea | |
| Familie | Staphylinidae | kortvinger, kortvenger |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kortvingefamilien består av 32 underfamilier, 167 tribus og 3870 slekter.
I Norge finnes det arter innen følgende underfamilier:
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.