narsissisme

I psykiatri og psykologi har begrepet narsissisme en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksesser og ytelser. Dermed skiller man narsissisme fra egoisme. Sistnevnte begrenser seg til tendensen til å bare tenke på seg selv og sin egen vinning. Egoismebegrepet forutsetter altså ikke det selvnytende og selvbeundrende aspektet som ligger i narsissismebegrepet.

Gjennom barndommen og oppveksten er det nødvendig med en viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling). Dette er for at personen skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse. Det er også i seg selv normalt at en person kan oppleve begeistring og glede over sine evner, egenskaper og ytelser, og sette pris på («nyte») at andre gir slike tilbakemeldinger (narsissistisk gratifikasjon).

Det oppstår et problem når narsissismen blir så sterk at personen mister evnen til å se og anerkjenne andre, og bruker mer og mer energi på å nyte sin egen fortreffelighet. Dette kalles en narsissistisk forstyrrelse. Hvis disse karaktertrekkene er så markerte at det innebærer funksjonssvikt eller lidelse for andre, snakker man om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse rammer flere menn enn kvinner, og det begynner ofte i tenårene eller tidlig voksen alder. Hvor mange som til en hver tid oppfyller diagnosekriteriene for denne personlighetsforstyrrelsen er usikkert, men oversiktsartikler som oppsummerer flere studier antyder at dette er en sjelden tilstand der om lag 1% av befolkningen har narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

En narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan forårsake problemer på mange områder i livet, som forhold, relasjoner, arbeid, og skolegang. Selv om personer med denne lidelsen tilsynelatende kan ha ekstrem selvtillit, er det ikke uvanlig at mange er usikre på sin egen verdi og blir lett opprørt av den minste kritikk. Med begrepet narsissistisk raseri menes det et sterkt og ofte ukontrollert sinne som kan bryte frem når en person føler at vedkommendes selvbilde og selvoppfatning trues eller skades. Med narsissistiske krenkelser siktes det til de hendelser, ord eller utsagn som personen opplever som krenkende for selvfølelsen, og som dermed utløser et narsissistisk raseri.

Jo mer narsissistisk en person er, jo større er risikoen for å utvikle depressive symptomer i møte med krenkelser og følelsesmessige tap. Ved alvorlige former for narsissisme vil personen heller ikke være i stand til å bære eller kjenne på depresjon, fordi dette blir totalt uforenlig med selvbilde og selvnytelse. I stedet kan krenkelser og tap møtes med sinne overfor andre, som tillegges all skyld og tilskrives onde og uhederlige motiver for sin atferd og sine handlinger. Hos noen kan det narsissistiske raseriet bli så massivt at projeksjonen antar psykotiske dimensjoner, for eksempel forestillinger om komplott (paranoid psykose).

Narsissisme har alltid vært til stede blant mennesker. Likevel har narsissismebegrepet fått en fornyet aktualitet i andre halvdel av 1900-tallet, da sosiologer har fremhevet den vestlige kulturs utvikling mot en ikke-empatisk, individorientert og selvnytende kultur. Nyere psykoanalytiske teoretikere og klinikere har også videreutviklet Sigmund Freuds teorier om narsissisme. Et eksempel er Heinz Kohut (1913–1981), som regnes som grunnleggeren av psykoanalytisk selvpsykologi. Dette har gitt grobunn for nye psykologiske behandlingstilnærminger til personer med alvorlige grader av narsissistiske problemer.

• narsissistisk personlighetsforstyrrelse
• Narkissos
• egoisme
• identitet
• personlighet