rettssikkerhet

Ofte snakker man om at det finnes flere rettssikkerhetsprinsipper. Flere av dem er slått fast i Grunnloven, særlig etter en grunnlovsrevisjon i 2014, der menneskerettighetene ble gitt mer plass:

• Legalitetsprinsippet går ut på at myndigheter og forvaltningsorganer må ha hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i det enkelte individs rettsstilling. Dette prinsippet er slått fast i Grunnloven § 113.
• Offentlighetsprinsippet går ut på at forvaltningsdokumenter skal være åpne for innsyn. Dette prinsippet er slått fast i Grunnloven § 100 fjerde ledd.
• Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol, og avgjørelsen skal treffes innen rimelig tid. Dette er slått fast i Grunnloven § 95.
• Rettergangen skal være rettferdig og – som hovedregel – offentlig. Dette er slått fast i Grunnloven § 95.
• Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom (se straffebud). Dette er slått fast i Grunnloven § 96.
• Uskyldspresumpsjonen går ut på at enhver skal anses å være uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette er slått fast i Grunnloven § 96.
• Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Dette er slått fast i Grunnloven § 97.
• Alle er like for loven og ingen må utsettes for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling. Dette er slått fast i Grunnloven § 98.
• Det kontradiktoriske prinsipp, som går ut på at alle involverte parter i en sak skal få si sin mening før det treffes en avgjørelse, er også en side ved rettssikkerheten.

Det er også en side ved rettssikkerheten at det skal være mulig å få prøvd avgjørelsene på nytt. I rettsvesenet skjer dette ved anke til en overordnet domstol. I forvaltningen skjer det ved klage til overordnet organ eller til et særlig klageorgan.

Rettssikkerhet er et globalt prinsipp. I noen land følger rettssikkerhetsprinsippene direkte av lov, i andre land av internasjonale konvensjoner som landet har sluttet seg til.

I artikkel 6 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter heter det at ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som et rettssubjekt, og artikkel 10 lyder: «Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.» Ulike artikler i Verdenserklæringen handler blant annet om likhet for loven, vilkårlig fengsling og uskyldspresumpsjonen.

Verdenserklæringen er ikke juridisk bindende. Rettssikkerhet er imidlertid også en del av flere internasjonale konvensjoner som er bindende, blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, hvor det i artikkel 14 heter at alle skal være like for domstolene, ha rett til å forsvare seg i retten, og til å få sin sak pådømt uten unødig opphold. Det heter også – i artikkel 15 – at ingen må kjennes straffskyldig på grunnlag av en handling eller unnlatelse som på den tiden den ble begått ikke var straffbar etter nasjonal eller internasjonal rett. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs menneskerettighetskomité. Tilsvarende artikler finnes i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Gjennom menneskerettsloven fra 1999 er flere viktige menneskerettighetskonvensjoner gjort til del av norsk rett. Dette gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (1950), FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966), FNs barnekonvensjon (1989) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (1979). Ifølge menneskerettsloven § 2 skal bestemmelser i disse konvensjonene ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning, jamfør forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven. Siden konvensjonene i stor grad dreier seg om rettssikkerhet, bidrar dette til å styrke rettssikkerheten i Norge.

Norges Juristforbund har hvert år siden 2006 utdelt Rettssikkerhetsprisen.

• rettsvesen i Norge
• rettsvesen