Sjøstjerner er en klasse dyr som hører til pigghudene. Det er en tallrik gruppe marine dyr med stor utbredelse i alle verdenshav. Mange av dem er fargerike, velkjente arter. De fleste artene har fem armer, men noen har flere. De er flattrykte med små pigger på oversiden og små gripetenger på undersiden. Vanlige arter langs norskekysten er korstroll, glattsolstjerne, piggsolstjerne og piggsjøstjerne.
Sjøstjernene har verken hode eller bein. De har en femtallig symmetri som er vanlig for pigghuder, og en flattrykt kropp. De fleste artene har fem armer som strekker seg ut fra en skive midt på kroppen. Hos noen av de mest velkjente artene, som for eksempel korstroll, er skiven forholdsvis liten, og armene lange og kraftige. Andre arter har stor kroppsskive og relativt korte armer, slik som den nesten femkantete sjøkjeksen. Noen arter har *** eller flere armer, slik som solstjerner med 8–12 armer. Det er karakteristisk for sjøstjernene at armene har en bred tilslutning til kroppsskiven, i motsetning til de tynne armene hos slangestjerner.
Kroppen er dekket av epidermis på oversiden. Overflaten er ru på grunn av skjelettet rett innenfor. På oversiden sitter bevegelige og ubevegelige pigger av forskjellig form, og ofte små gripetenger (pedicellarier). De brukes til å rense overflaten, men også til å fange små byttedyr. Skjelettet består av et nettverk av kalkplater, mer eller mindre sammenføyet og med myke partier innimellom.
Undersiden av arm hos en art av sjøstjerne, Astropecten aurantiacus, med tydelige gripetenger (pedicellarier).
Munnen sitter midt på undersiden av kroppen og er omgitt av en krans av tettstilte plater. På undersiden av hver arm sitter to rekker av plater, såkalte ambulakralplater. De avgrenser den nedsenkete ambulakralfuren, som rekker helt ut til spissen av armene.
Sjøstjernene har et vannkanalsystem som er karakteristisk for pigghuder. Fra en ringformet kanal rundt svelget går radialkanaler ut i hver av de fem armene. Ringkanalen står i forbindelse med overflaten gjennom en silplate (madreporplate) og den såkalte steinkanalen. Hos arter med flere armer er det også flere radialkanaler. Et særtrekk ved radialkanalene hos sjøstjerner er at de ligger på utsiden av skjelettet, mens de hos de fleste andre pigghuder ligger beskyttet under skjelettet. Fra radialkanalene går korte kanaler ut til en rad av sugeføtter, eller ambulakralføtter, som igjen står i forbindelse med ampuller inne i armene. Sammentrekninger i ampullene fører til bevegelser i de tallrike ambulakralføttene.
Munnen fører inn til en rommelig magesekk, som kan utvides ved behov. Fra magesekken går det greiner av tarmsystemet ut i armene. Sjøstjernene har et enkelt blodkarsystem som transporterer næringsstoffer fra tarmen til andre deler av kroppen. De har også et nervesystem, som er relativt komplisert bygget selv om det mangler en hjerne.
Det finnes flere sanseorganer som reagerer på berøring og bevegelse, og små lysømfintlige øyeflekker ytterst på hver av armene.
Mange sjøstjerner lever av muslinger, snegler, svamper og døende fisk. De kan suge seg fast i fisk som sitter i garnet. Hvis byttet er for stort til å komme inn gjennom munnen, kan noen sjøstjerner vrenge ut den nedre del av magesekken gjennom munnåpningen og dekke byttet med den. Bløtdelene blir fordøyd utvendig og resorbert. Det finnes sjøstjerner som eter andre sjøstjerner, og flere lever av dødt organisk materiale (detritus). I tropene finnes sjøstjerner som lever av koraller, og til dels kan gjøre stor skade på dem. Et eksempel er den såkalte tornekronen (Acanthaster planci) i Stillehavet.
Arten vanlig korstroll, Asterias rubens, er en meget vanlig art langs norskekysten. Den kan ha en diameter på opptil 50 cm.
Sjøstjerner finnes i alle hav, og det er omtrent 1600 nålevende arter. I norske farvann finnes 47 arter. Mest alminnelig langs norskekysten er det femarmede vanlig korstroll, som kan ha en diameter på opptil 45 cm, samt solstjerner med 8–12 armer. Piggsjøstjerne (Marthasterias glacialis) er en markant art langs norskekysten med rader av hvite pigger på armene. Den såkalte putestjernen (Hippasteria phrygiana) har nesten femkantet kropp med korte armer. Sjøstjerner i slekten Brisinga har en liten, sirkelrund kropp og lange, tynne armer. De kan forveksles med slangestjerner. De er utbredt langs Norges kyster. Brisinga endecacnemos ble først oppdaget av forfatteren Peter Christen Asbjørnsen.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Echinodermata | pigghuder, pigghudingar |
| Klasse | Asteroidea | sjøstjerner |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.