Tinglysing er offentlig registrering av eiendomsoverdragelser og rettigheter i fast eiendom og til en viss utstrekning også rettigheter i løsøre. Det er ingen plikt til å tinglyse en eiendomsoverdragelse eller en avtale som gjelder eiendom. Dette er altså frivillig for partene, men vanligvis anbefalt for å oppnå tilfredsstillende beskyttelse for sin rett. Tinglysing av eiendomsoverdragelse utløser dokumentavgift, som er en skatt.
Reglene om tinglysing står i tinglysingsloven fra 1935.
Tinglysing er en ordning som brukes for å beskytte eiendomsrett og begrensede rettigheter i eiendom, for eksempel bruksrett eller panterett. Tinglysing gir i stor utstrekning rettsvern for slike rettigheter, det vil si at det etableres vern mot konkurrerende rettigheter i den samme eiendommen eller tingen. Når en bank låner ut penger til boligkjøp, er det for eksempel nødvendig å tinglyse panteretten for å hindre at eiendommen selges videre til noen som ikke vet om panteretten.
Noen rettigheter har rettsvern uten at det er nødvendig med tinglysing. Dette er som regel direkte regulert i lov, og gjelder blant annet sameieres forkjøpsrett, odelsrett og allmennhetens rettigheter etter friluftsloven.
En praktisk viktig begrensning er at tinglysing ikke har betydning mellom partene. En kjøpekontrakt blir ikke mer eller mindre gyldig av at den tinglyses. Tinglysing har kun betydning for utenforstående, også kalt tredjemenn.
Uttrykket kommer fra eldre tider da man kunngjorde, lyste, viktige hendelser på tinget. De to delene av begrepet er de samme som man i dag gjenfinner i blant annet tingrett og tingrettsdommer, samt ekteskapslysing.
Statens kartverk er det nasjonale fagorganet for tinglysing av overdragelser og rettigheter i fast eiendom og borettslagsandeler. Rettsstiftelser vedrørende fast eiendom tinglyses i grunnboken. Grunnboken er et rettighetsregister, til forskjell fra matrikkelen som er et eiendomsregister.
I tillegg til registeret for fast eiendom finnes også registre for løsøre:
Ved tinglysingen får rettsstiftelsen rettsvern, det vil si at i prinsippet går den rettsstiftelse som er tinglyst først, foran den som ikke er tinglyst eller tinglyst senere (for eksempel.: A's avtalepant tinglyst 1. juni går foran B's utlegg tinglyst 2. juni). Se også prioritet.
Videre er det slik at skal en rettsstiftelse stå seg overfor konkurs, må den være tinglyst senest dagen før konkursåpningen (for eksempel: A's panterett til B's eiendom kan ikke gjøres gjeldende der B går konkurs før panteretten blir tinglyst).
Fra registrene bør uaktuelt stoff slettes (fjernes). Et tinglyst dokument kan slettes når det tinglyses bevis for at heftelsen er falt bort. Loven har også regler om at visse heftelser skal slettes etter en viss tid.
Registrene er offentlige, slik at enhver kan undersøke dem og be om utskrift (panteattest). Verdipapirregisteret drives derimot av et aksjeselskap, og publikum har ikke samme adgang til informasjonen der.
Dagens ordning med tinglysing ble innført med tinglysingsloven av 1935. Fra denne tiden hadde de lokale domstolene (byrettene og herredsrettene) ansvaret for tinglysing av rettsstiftelser i fast eiendom. I perioden 2004–2009 ble ansvaret sentralisert og overført til Statens kartverk, der tinglysing i 2009 ble utskilt i en egen divisjon.
Kommentarer (2)
skrev Fredrik Hope
Eit lite klarspråksspørsmål, sidan det var det eg eigentleg var på leiting etter: Kva er ein rettsstiftelse? Kva betyr det ordet? Det ordet dykka berre opp utan å verte noko særleg forklart. Ein kan jo skjøne det når ein les teksten nokre gongar, men flott om det kom tydelegare fram.
skrev Gunnar Eriksen
Heia Fredrik
Takk for godt spørsmål! "Rettsstiftelse" er et vanlig brukt begrep i jussen, men kan nok virke litt uklart fordi det er såpass ubestemt i formen. For jurister gir det god mening fordi det generelle i begrepet viderekobles alltid til en bestemt kontekst vedrørende rettighetsforhold i fast enedom.
En rettsstiftelse er når en rett oppstår, A kjøper B sin eiendom og eiendomsretten overføres til ham, A får rett til å hogge ved i Bs skog og så videre. Normalt skjer stiftelsen i form av en kobling rett-rettighetshaver, men noen rettsstiftelser kan være av mer kollektiv eller allmen karakter. Vi kan også regne forbud som retsstiftelser, f.eks forbud mot å bygge over en viss høyde i et villastrøk.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.