Valutakurs, prisen eller kursen på utenlandsk valuta.
valutakurs
I Norge og i de fleste land noteres valutakursen som antall enheter av landets egen pengeenhet som må betales for en enhet utenlandsk valuta. For eksempel kan kursen på norske kroner i forhold til amerikanske dollar uttrykkes som 8 kroner per dollar.
I Storbritannia noteres som regel valutakursene som antall enheter utenlandsk valuta som må betales per pund.
Avtalen om Det internasjonale pengefondet (IMF), som trådte i kraft i 1947, bygde opprinnelig på prinsippet om praktisk talt faste valutakurser. Systemet med faste valutakurser gikk imidlertid gradvis i oppløsning i begynnelsen av 1970-årene.
Etter lange forhandlinger om reformer av valutasystemet ble det 1977 vedtatt en revisjon av avtalen om IMF. De nye reglene gir de enkelte medlemsland relativt fri adgang til å velge kurssystem for sin valuta.
Medlemmene kan opprettholde faste kurser i forhold til én enkelt annen hovedvaluta eller en gruppe av andre valutaer (valutakurv), eller de kan inngå samarbeid om relativt faste kurser innenfor en nærmere avgrenset gruppe av valutaer (som for eksempel i valutasamarbeidet i tilknytning til EU).
Videre har det enkelte medlemsland adgang til å benytte en ordning med flytende valutakurs, det vil si en ordning der kursen blir bestemt av etterspørsel og tilbud på valutamarkedet uten noen formelle grenser.
De land som velger flytende valutakurser skal imidlertid følge visse ledende prinsipper i sin kurspolitikk. Etter revisjonen av avtalen skal det enkelte medlemsland i større grad enn tidligere samarbeide med IMF ved utformingen av valutakurspolitikken.
I perioden mai 1972–desember 1978 var Norge med i det europeiske valutasamarbeidet, den såkalte valutaslangen. Fra desember 1978 til oktober 1990 var den norske kronen knyttet til en valutakurv.
Fra oktober 1990 til 10. desember 1992 ble den norske kronen ensidig knyttet til ECU (European Currency Unit). Uroen på valutamarkedene i Europa høsten 1992 førte til at den norske kronen ble flytende fra 10. desember 1992.
Ved kongelig resolusjon 6. mai 1994 er det bestemt at Norges Banks, den norske sentralbanken, løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte.
Ved vesentlige endringer i valutakursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at kursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. Det ble ikke fastsatt svingningsmarginer for valutakursen.
Liberaliseringen av kapitalbevegelsene på 80- og 90-tallet gjorde det mer vanskelig å på kort sikt ha et mål for den nominelle valutakursen. Norge fulgte derfor den internasjonale trenden og gikk over til inflasjonsmål for pengepolitikken i mars 2001.
Pari kurs, pålydende verdi. For valuta er pari kurs under gullstandard forholdet mellom pengeenhetenes gullinnhold, under valutaavtaler det avtalte kursforhold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.