Hendelsene i Ruts bok er plassert i det som kalles dommertiden (cirka 1200–1030 fvt.) Den begynner med å fortelle om Naomi (No´omi), som sammen med sin mann Elimelek og to sønner hadde reist fra Juda til nabolandet Moab ti år tidligere for å unnslippe en hungersnød i hjemlandet. Nå er både mann og sønner døde, og hun velger derfor å vende tilbake til sitt opprinnelige hjemsted, Betlehem. Hun oppfordrer begge sine moabittiske svigerdøtre, som jo også er enker, å dra tilbake til sin familier og gir dem sin velsignelse med på veien. Den ene, Orpa, følger oppfordringen.
Rut derimot, vil følge sin svigermor til Juda og sier: «Ikke tving meg til å vende tilbake. La meg følge deg, for dit du går, går jeg, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, din Gud er min Gud. Der du dør, der vil jeg dø.» (Rut 1, 16–17)
Naomi og Rut ankommer Betlehem under bygghøsten om våren. De er uten midler, og Naomi begir seg ut på markene for å å sanke korn som er blitt til overs på åkrene (tillatt ifølge 3. Mosebok 19, 9–10). Der møter hun landeieren Boas (Boaz), som viser seg å være i slekt med Naomis avdøde mann Elimelek.
Når Boas kommer til åkeren på inspeksjon, oppdager han Rut og spør sine arbeidere hvem den fremmede er. Han får vite at hun er kvinnen fra Moab som kom sammen med Naomi til området. Han blir fortalt om hvordan Rut tar seg av sin svigermor, og blir imponert. Han inviterer henne til å spise med arbeidsfolkene, og gir ordre om å la ekstra korn ligge igjen på åkeren til henne.
Når Naomi hører om Boas' velvillighet har hun en plan for hvordan hun kan sikre sin og svigerdatterens fremtid, siden verken hun eller Rut har noen sønner som kan ta vare på dem. Boas er en såkalt goel, en slektning av Elimelek som etter gammel israelittisk lov har rett til å innløse (kjøpe) avdødes tidligere eiendom og gifte seg med enken. Ifølge loven ville da den første sønnen regnes som avdødes sønn og arving og jordstykket forbli i slekten.
Naomi oppfordrer sin svigerdatter så til å gjøre seg vakker og oppsøke Boas på treskeplassen om kvelden. Hun skal ikke la ham se henne før han er ferdig med å spise og drikke og har lagt seg til å sove. Da skal Rut legge seg ved hans føtter. Rut gjøre som svigermoren sier, og venter til Boas er både mett og glad. Når Boas våkner og spør hvem hun er, svarer hun «Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over meg, for du er den som kan løse meg ut.» (Rut 3,9).
Boas sier at han vet at hun er en skikkelig kvinne, men det er likevel best at ingen får vite at hun har overnattet ved hans føtter. Han påpeker også at det er en annen slektning som står først i rekken til å kjøpe avdødes eiendom, men hvis denne ikke vil, ja så overtar han selv gjerne denne plikten. Først når han har avklart, i vitners nærvær, at den andre mannen ikke er interessert, gifter han seg med Rut. Slik kan Elimeleks navn leve videre og hans jordstykke gå i arv i hans slekt.
Rut blir gravid og føder en sønn, men Naomi blir hans fostermor. Nabokvinnene sier: «Naomi har fått en sønn!» (Rut, 4,17) og anser gutten for å være Naomis redning og den som skal sørge for henne når hun blir gammel. Naomi gir ham navnet Oved, og han blir senere far til Isai (Jishai), Davids far. Vi hører ikke mer om Rut og vet ikke om hun fikk flere barn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.