shavuot

Festen har flere aspekter og flere hebraiske betegnelser. Navnet hag habikkurim (førstegrødefesten) skal minne om de spesielle ofringene som ble gjort i Tempelet i Jerusalem på denne dagen. Hjemmet og synagogen pyntes med blomster, frukter og grønne vekster. Det er også tradisjon å innta melkemåltider under shavuot. Rabbinerne har flere begrunnelser for denne skikken.

Festens andre hovedmotiv er å minnes åpenbaringen på Sinai, som i henhold til rabbinsk tradisjon fant sted på denne dagen. Den kalles derfor også zeman matan torateinu (tiden da vi mottok Toraen). Rabbinsk tradisjon lærer også at kong David både ble født og døde under shavuot. Mange ortodokse menn tilbringer hele den første natten med studier av religiøse tekster. Liturgien i synagogen inkluderer både De ti bud og lesingen av Ruts bok. Boken forteller om moabitten Rut, kong Davids stammor, som frivillig påtok seg den jødiske religiøse lovens, Toraens, mange forpliktelser.

Det landbruksmessige aspektet er blitt spesielt viktig i dagens Israel, også blant ikke-religiøse. Barna blir pyntet med blomsterkranser og kurver, og i sekulære kibbutzer feires dagen gjerne med utendørs prosesjoner og folkedans.

I ikke-ortodokse menigheter, særlig i diasporaen, er det vanlig å holde en form for konfirmasjon for ungdom i forbindelse med shavuot.

• den jødiske kalender
• rabbinsk jødedom
• jødedom
• fruktbarhetskult