Barberen i Sevilla

Gioachino A. Rossini

Gioachino A. Rossini (1792–1868) var et av de største navn i italiensk opera.

Gioachino A. Rossini
Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Barberen i Sevilla er en opera buffa (komisk opera) i to akter med musikk av Gioachino Rossini og tekst av C. Sterbini etter Beaumarchais' komedie.

Faktaboks

Også kjent som
på italiensk Il barbiere di Siviglia

Operaen ble oppført første gang i Roma 20. februar 1816 under tittelen Almaviva, ossia L'inutile precauzione for å skille den fra den svært populære opera med samme navn av Giovanni Paisiello med tekst av G. Petrosellini, som ble uroppført i 1782 i St. Petersburg. Paisiellos tilhengere ødela premieren på Rossinis opera, men den overtok likevel den eldre operaens popularitet.

I Norge ble Barberen i Sevilla oppført første gang på Christiania Norske Teater i 1863. Den er en av verdens mest spilte operaer.

Personer

  • Rosina, Doktor Bartolos protegée, mezzosopran
  • Doktor Bartolo, Rosinas vakt, bass
  • Grev Almaviva, en lokal adelsmann, tenor
  • Figaro, barber i Sevilla, baryton
  • Fiorello, grevens tjener, bass
  • Don Basilio, en musikklærer, bass
  • Marcellina, Dr. Bartolos tjener, mezzosopran
  • Ambrogio, en tjener til Dr. Bartolo samt offiserer, soldater, en politimann og en notar.

Handling

Handlingen foregår i Sevilla på midten av 1700-tallet.

Første akt

Grev Almaviva elsker Rosina. Hun står under doktor Bartolos formynderskap, og forkledd som en fattig student med navnet Lindoro, synger greven på plassen foran doktor Bartolos hus en serenade til Rosina.

Figaro har lagt planer om å arrangere et møte mellom greven og Rosina. Bartolo er mistenksom, han håper nemlig med musikklæreren Don Basilios hjelp å kunne gifte seg med Rosina.

I serenaden som Lindoro (greven) synger for Rosina, forteller Figaro til Rosina at Lindoro er hans fetter og at han er forelsket i henne. Figaro planlegger å få Almaviva inn i Bartolos hus utkledd som offiser med et innkvarteringspass i hånden.

Greven klarer å komme inn, men blir gjenkjent, og Bartolo vil ha ham arrestert.

Andre akt

Almaviva lykkes med å ta seg inn i huset en gang til, denne gangen forkledd som musikklærer, en som skal erstatte Basilio, som sies å være syk. Alt går utmerket helt til Basilio kommer. Han blir imidlertid snart overbevist, ikke minst takket være en meget velfylt pung som greven stikker til ham, at han virkelig er syk. Basilio forlater stedet. Bartolo overrasker de elskende og ville tumulter oppstår. Bartolo skynder seg ut for å tilkalle politiet.

Men mens Bartolo er borte, redder Figaro situasjonen ved å fremskaffe en notar, slik at når Bartolo kommer tilbake, er paret allerede lovlig gift. Det hele slutter med at alle hyller de unge nygifte.

Berømte arier og scener

Første akt

  • Ecco ridente in cielo (Almaviva)
  • Largo al factotum (Figaro)
  • Se il mio nome saper (Almaviva)
  • Una voce poco fa (Rosina)
  • La calummia (Basilio)
  • Dunque io son (Rosina og Figaro)

Andre akt

  • Buona sera, mio Signore (kvintett)
  • Zitti, zitti, piano, piano (Rosina, Figaro og Almaviva)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Internasjonale klassiske verker på 1800-tallet

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt