opera buffa

Elskovsdrikken (2019)

Elskovsdrikken (1832) av Gaetano Donizetti er en opera buffa. Bildet er fra en oppsetning på Den Norske Opera & Ballett i 2019.

Elskovsdrikken (2019)
Av /Den norske opera og ballett.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Opera buffa er en sjanger innen opera med komisk eller muntert innhold, til forskjell fra opera seria som har tragisk handling.

Faktaboks

Uttale

opera buffa

Etymologi
italiensk ‘komisk opera’

Opera buffa hadde sin storhetstid i Italia på 1700-tallet. Sjangeren kjennetegnes av en løssluppen handling og komiske innslag, vekslende med pastorale idyller. All tekst blir sunget. Teksten ble hentet fra hverdagslivet, og det ble brukt lokale dialekter. Stemmene kunne være enklere for sangerne, i motsetning til i opera seria, der de gjerne var mer komplekse og lot sangerne briljere.

Eksempler på opera buffa er Barberen i Sevilla (1816) av Gioachino Rossini og W.A. Mozarts Così fan tutte (1790).

Historikk

Komiske operaer oppstod først som korte enakters mellomspill mellom aktene i en opera seria. Det finnes også eksempler på at slike enaktere ble framført som selvstendige verk. En av de tidligste representantene for en slik opera buffa var Giovanni Battista Pergolesis La serva padrona (1733). En annen kjent opera buffa-komponist fra denne perioden er Alessandro Scarlatti med Il trionfo dell’onore fra 1718.

Opera buffa mistet sin betydning i den romantiske perioden i den klassiske musikkhistorien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Musikalske former

Even Ruud
Professor emeritus, Universitetet i Oslo