John Maynard Keynes

Keynes var ansatt i det britiske finansministerium i perioden 1915–1919 og deltok som dets representant ved fredskonferansen i Paris 1919 (se Versailles-traktaten), etter første verdenskrig.

Han stilte seg i opposisjon mot kravene om erstatningsbetalinger fra Tyskland, som var krigens taper, og vakte internasjonal oppsikt ved sin kritikk av Versaillesfreden i skriftet The Economic Consequences of the Peace (1919), og i en fortsettelse, A Revision of the Treaty (1922).

Han angrep den deflasjonspolitikken som ble ført i 1920-årene, og fremla i skriftet A Tract on Monetary Reform (1923) et program om stabile priser og varierende valutakurser.

I et tobinds verk fra 1930, A Treatise on Money, søkte han å fremlegge en allmenn pengeteori, men hans mest innflytelsesrike verk ble The General Theory of Employment, Interest and Money (1936).

Det nye i hans synspunkter bestod først og fremst i påpekingen av at den totale inntekt i et samfunn er bestemt av summen av forbruk og investeringer, og at man i et samfunn med arbeidsledighet og uutnyttet produksjonskapasitet bare kan øke sysselsettingen og den totale inntekt ved først å øke utgiftene enten til forbruk eller til investeringer.

Keynes fremholdt samtidig at den totale sparing i et samfunn var bestemt av den totale inntekten, og at man derfor i et samfunn med arbeidsledighet kunne oppnå økning av den totale sparing selv om renten ble senket for å øke utgiftene til investering.

Keynes' synspunkter trengte hurtig igjennom blant samfunnsøkonomer over hele den vestlige verden, men har senere blitt gjenstand for kritikk, blant annet for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til mulighetene for inflasjon.

Under andre verdenskrig ble Keynes medlem av direksjonen for Bank of England, og i 1942 adlet under navnet Lord Keynes of Tilton.

I 1943 fremla han en plan om dannelse av en internasjonal clearing-union etter krigen, den såkalte Keynes-planen. Den ble fremlagt på konferanser om etterkrigstidens internasjonale betalingsforhold, men vant ikke tilslutning hos USA og ble ikke lagt til grunn for avtalen i Bretton Woods i 1944.

Etter krigens slutt ledet Keynes de britiske finansielle forhandlinger i USA.

Han var fra 1912 redaktør for Economical Journal. Keynes ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1938.

Keynes hadde brede kulturelle interesser, og stod sentralt i den såkalte Bloomsburykretsen, som omfattet en rekke av Storbritannias ledende forfattere og kunstnere.

Hans selvbiografiske essays, Two Memoirs, utkom 1949.

• makroøkonomi
• mellomkrigstiden
• samfunnsøkonomi

• Backhouse, Roger & Bradley W. Bateman: The Cambridge companion to Keynes, 2006
• Skidelsky, Robert: John Maynard Keynes : a biography, 1983–2000, 3 b.